Hva får prostifellesråd å si for lokal gravplassforvaltning?

Kirkevergene er delt i synet på konsekvensene som nye prostifellesråd kan få for de lokale gravplassforvaltningene. Ordførerene har ikke satt seg inn i problemstillingen ennå.

Publisert

I sluttrapporten «Samhandling i en selvstendig folkekirke - ny kirkelig organisering», foreslås det at dagens 348 lokale kirkelige fellesråd, legges ned. De erstattes med 90-150 nye prostifellesråd, hver med minst 10 000, helst minst 20 000, medlemmer. Det er ikke gitt at dagens 94 prosti opprettholdes i sin nåværende form.

Spørsmålsstillinger

Følgende spørsmål ble sendt på e-post til kirkevergene i Enebakk, Vestre Toten, Nærøysund og Andøy:

1. Hvilke konsekvenser tror du sentraliseringen som en eventuell opprettelsen av prostifellesråd som erstatning for dagens kirkelige fellesråd, får for arbeidsplassene i ditt fellesråd?

2. Hva vil en slik ny organisering få å si for drift og forvaltning av gravplassene rundt om i Norge? Ikke minst, hva vil det få å si for de som jobber på gravplassene i distriktene, ofte i små deltidsstillinger som er kombinert med jobb som kirketjener?

3. Tror du konsekvensen blir at gravplassforvaltninga i større grad overtas av kommunene?

4. Eventuelle andre tanker om konsekvensene som en ny organisering av Den norske kirke vil få for drift og forvaltning av gravplasser?

Mandatet fra Kirkerådet var å utrede mulige løsninger knyttet til et nytt, felles kirkelig organ på prostinivå, der dette prostirådet/storfellesrådet skulle være fellesorgan for soknene og ha arbeidsgiveransvar for alle kirkelige tilsatte. Du kan lese hele sluttrapporten her.

For å lodde stemningen i kommuner som i dag ikke er sete for et prosti, og som derfor antas å bli mest berørt av en omorganisering, ble spørsmål sendt til kirkeverger og ordførere i fire kommuner.

Omorganisering gir både fordeler og ulemper

En fordel med sentralisering i prostifellesråd, er at større enheter kan tilby flere heltidsstillinger. Større fagmiljø og sambruk av utstyr er andre fordeler. Ulempen er at lokale arbeidsplasser kan flyttes til prostifellesråd utenfor egen kommune.

I dag er det kun de fem kommunene Bærum, Modum, Sandefjord, Vennesla og Gjesdal som har kommunal gravplassforvaltning. En tredjedel av kommunene har tjenesteytingsavtale mellom kirkelig fellesråd og kommune. I de resterende har de kirkelige fellesrådene ansvar for gravplassforvaltninga.

Ifølge rapporten utgjør gravplassforvaltning 20-35 prosent av andelen årsverk lokalt i fellesrådene. Prosentandelen er høyest i de små forvaltningene.

Kirkeverge, Vestre Toten Gunnstein Endal.
Kirkeverge, Vestre Toten Gunnstein Endal.
Kirkeverge Andøy kirkelige fellesråd Jan Harald Andersen
Kirkeverge Andøy kirkelige fellesråd Jan Harald Andersen

Spørsmålet blir om noen kommuner velger å overta gravplassforvaltninga, dersom det kirkelige fellesrådet legges ned i egen kommune, og disse arbeidsplassene flyttes til en nabokommune?

Tror ikke kommunen overtar

Kirkeverge i Vestre Toten, Gunnstein Endal, er positiv til opprettelse av prostifellesråd.

– Jeg tror det vil kunne bli en mer profesjonell drift. Deltidsstillinger i distriktene, i kombinasjon med kirketjeneroppdrag, kan bli lidende, men det er også en mengde vedlikeholdsoppgaver som ligger ugjort. Her må kirkas ledelse tenke offensivt, sier han.

Ifølge Endal sammenfaller hans prosti med en region der kommunene allerede har mye interkommunalt arbeid. Det fysiske arbeidet må fortsatt gjøres, og administrative ressurser kan frigjøres til andre oppgaver i kirka. Han frykter ikke at gravplassforvaltninga skal overtas av kommunen.

– Der kirka driver godt i dag, er det ingen fare. Vi har drøftet saken med kommuneledelsen, og de har ingen planer om å ta over gravferdsforvaltninga, sier han.

Ønsket utredning av flere modeller

Kirkeverge i Andøy, Jan Harald Andersen, er mer bekymra og mener at andre modeller enn opprettelse av prostifellesråd, burde vært utredet.

– Hvordan skal man sikre lokal forankring når alt av ansvarsområder flyttes ut av de små kommunene og sentraliseres? Finansieringsansvaret for de små kommunene pulveriseres, sier han.

Han frykter at sentralisering av arbeidsgiveransvaret og ledelsen får lokalkirka til å miste sin lokale forankring, og at de lange avstandene i nord bidrar til fremmedgjøring innad i kirka. Likevel tror han ikke at ansvaret for gravplassforvaltninga automatisk overføres til kommunen.

– Til det er oppgavene for mange og spesialiserte, og driftes billigere slik det er i dag, sier Andersen.

Tror kommunal gravplassforvaltning svekker lokalkirka

Også i Nærøysund, nord i Trøndelag, er avstandene lange.

Kirkeverge i Nærøysund Britt Tove Edvardsen.
Kirkeverge i Nærøysund Britt Tove Edvardsen.
Kirkeverge i Enebakk Grete Dihle.
Kirkeverge i Enebakk Grete Dihle.
Ordfører i Enebakk Hans Kristian Solberg.
Ordfører i Enebakk Hans Kristian Solberg.

– Vårt prosti har veldig mange kirker og gravplasser som skal forvaltes. Det er nødvendig med lokale arbeidstakere for å opprettholde en forsvarlig drift og forvaltning, sier Britt Tove Edvardsen, kirkeverge i Nærøysund.

– Hvis gravplass-forvaltninga overtas av kommunene, vil det svekke den lokale kirkas posisjon i lokalsamfunnet

Britt Tove Edvardsen

Hun tror det kan være et reelt alternativ at kommunene overtar ansvaret for gravplassforvaltninga, hvis omorganiseringen medfører store prostifellesråd. Men hun håper ikke det ender med en så dramatisk omorganisering siden hun mener det er viktig å ivareta lokalt engasjement og medbestemmelse.

Tror kommuner overtar gravplassforvaltninga hvis driften sentraliseres

Selv om opprettelse av prostifellesråd kan gi flere kolleger og mulighet for spesialisering og sambruk av utstyr, ser ikke Grete Dihle, kirkeverge i Enebakk, foreløpig noen fordeler med prostiledelse av gravplassforvaltninga.

– Det som kan være effektivisering og større kollegafellesskap kan like gjerne bli arbeidstid som forsvinner i reisetid, samt redusert yrkesstolthet, sier hun.

Selv synes hun dagens forvaltning er god. Det er korte reiseavstander, lokal tilhørighet, god kontakt mellom gravplassansatte og kirkeverge, god kontakt med kommunen, og godt samarbeid med NAV lokalt om tiltaksarbeidsplasser på gravplassene i Enebakk.

– I Enebakk er det stolthet over å være gravplassansatt. Jeg er usikker på om denne yrkesstoltheten overføres til et større område, dersom det blir slik at de spesialiserer seg på enkelte fagfelt og jobber rundt i hele prostiet, sier Dihle.

Dersom opprettelse av prostifellesråd innebærer at driften sentraliseres, tror hun at flere kommuner velger å overta gravplassforvaltninga.

Problematikken er ikke politisk behandlet

Hverken Amund Hellesø (Ap), ordfører i Nærøysund kommune, eller Bjørn Fauchald kommunedirektør i Veste Toten kommune, kan si noe om hvilke konsekvenser en eventuell nedleggelse av lokale kirkelige fellesråd og opprettelse av sentrale prostifellesråd, får for gravplassforvaltninga i deres kommune. Årsaken er at problematikken foreløpig ikke har vært oppe til politisk debatt.

Heller ikke i Enebakk er dette drøftet politisk, så ordfører Hans Kristian Solberg (Sp) kan ikke si noe om kommunen vil overta gravplassforvaltninga. Det han kan si, er at han er svært fornøyd med dagens organisering, og at de ikke ønsker å sentralisere gravplassforvaltninga bort fra Enebakk.

– Vi er opptatt av at organiseringen av gravplassforvaltninga ivaretar lokale forhold, og er av den mening at å beholde denne tjenesten lokalt er å foretrekke, sier Solberg.

Ordfører Knut A. Nordmo i Andøy kommune, har ikke besvart Gravplassens spørsmål.

Powered by Labrador CMS