<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Krypten under kirkeskipet i Stavanger domkirke, graves ut i samarbeid mellom NIKU og Arkeologisk museum i Stavanger.</span></span>
Krypten under kirkeskipet i Stavanger domkirke, graves ut i samarbeid mellom NIKU og Arkeologisk museum i Stavanger.

RESTAURERING AV STAVANGER DOMKIRKE:

Fant flere skjelett enn forventet under domkirkegulv

Stavanger domkirke gjennomgår en omfattende restaurering fram mot 900-årsjubiléet i 2025. Undersøkelsene til Norsk institutt for Kulturminneforskning (NIKU) og Arkeologisk Museum i Stavanger, viser at domkirka var et populært gravsted.

Publisert Sist oppdatert

– Ved starten av denne uka har vi funnet 43 graver og levninger av minst 45 individer, forteller Halldis Hobæk, prosjektleder fra NIKU, når de i slutten av april har kommet halvveis i undersøkelsene i krypkjelleren under kirkeskipet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">– Vi fant flere levninger enn forventet, sier Halldis Hobæk fra NIKU, som er prosjektleder for undersøkelsene under gulvet i Stavanger domkirke.</span></span>
– Vi fant flere levninger enn forventet, sier Halldis Hobæk fra NIKU, som er prosjektleder for undersøkelsene under gulvet i Stavanger domkirke.

Stavanger domkirke

  • Stavanger domkirke ble påbegynt i 1125.
  • Restaureringen går fra mai 2020 til påsken 2023.
  • 15. februar startet undersøkelser under gulvet i Stavanger domkirke. I tillegg til dokumentasjon av overflater, skal tre av atten kamre graves ut.

Skjelettene stammer både fra voksne og barn. I tillegg er det funnet bein som ikke lenger ligger i graven der de en gang ble gravlagt. Det er vanlig, og skyldes at eldre graver er blitt forstyrret under graving til nye begravelser.

Fant flere skjelett enn forventet

Det var forventet å finne levninger under kirkeskipet, siden det er kjent at gulvet under domkirka ble brukt til begravelser fra høymiddelalderen og ut 1700-tallet. Men tettheten av gravene var høyere enn arkeologene antok på forhånd.

– Vi har funnet flere graver enn forventet så langt i undersøkelsene, sier Hobæk.

Domkirka var et attraktivt gravsted

Tettheten av graver viser at domkirka var et attraktivt sted å bli begravet. Tidligere var det også gravplass utenfor domkirka, så det var ikke hvem som helst som fikk hvile i evigheten innendørs.

– Fra middelalderen har vi bevart diplomer der høytstående personer kjøpte seg gravsted inne i kirker mot testamentariske gaver. Jo nærmere alteret, jo mer prestisje var det i et slikt gravsted, sier hun.

Gravene kunne være markert med gravheller i stein, med og uten inskripsjoner. Fragmenter av slike gravsteiner er funnet inne i Stavanger domkirke.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Skjelettene etter de som ligger begravet under gulvet i Stavanger domkirke, tas opp med nennsom hånd.</span></span>
Skjelettene etter de som ligger begravet under gulvet i Stavanger domkirke, tas opp med nennsom hånd.

Skjelettene har stor vitenskapelig verdi

Skjelettene som graves ut, tas inn til magasinet på Arkeologisk museum. Der skal de gi forskerne mer informasjon om datidens innbyggere i Stavanger; både kunnskap om levekår, helse og kulturhistoriske forhold knyttet til klasse, kjønn og alder.

– Akkurat nå er det mest fokus på å få unna feltarbeidene, men sammenligning med materiale fra andre kirker, er noe av det vi gleder oss veldig til å komme i gang med, sier prosjektlederen.

Etter at Stavanger domkirke er ferdig restaurert til byens 900-årsjubileum i 2025, blir skjelettene værende på magasinet til Arkeologisk museum som forskningsmateriale på fortidens borgere av Stavanger by.