Båre-/kjølerom i Vestfold Krematorium.
Båre-/kjølerom i Vestfold Krematorium.

Forvaltninger ønsker tydeligere ansvar for båreromskapasitet

Flere forvaltninger ønsker tydeligere ansvar for kommunens båreromskapasitet. Det får de ikke.

Publisert Sist oppdatert

KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) sin rapport om bårerom publisert 3. september, viser ulik praksis for plassering av bårerom. I noen kommuner er de lagt til institusjoner som sykehjem. Noen har det i tilknytting til gravplassen. Andre har begge deler. Jo større kommune, jo større sjanse for at det er bårerom i tilknytting til gravplassen. Kun 2,3 prosent av respondentene svarte at deres kommune ikke har bårerom med kjøling.

Ikke planer for lovendring

– Flere forvaltninger etterlyser klarere ansvarsfordeling i lovverket om hvem som skal ha ansvaret for god båreromskapasitet med tilfredsstillende kjøling. Er det fellesrådene eller kommunene, sier Eirik Stople i KA, som sammen med Kjersti Kambestad analyserte svarene fra gravplassforvaltningene.

Ifølge Barne- og familiedepartementet følger de opp gravferdstjenesten under koronapandemien ved å be om regelmessige rapporter fra KA. De er kjent med at transport og lagring av kister for de fleste gravplassmyndigheter håndteres greit i dagens situasjon, men at det på sikt meldes om usikkerhet om kapasiteten.

– Foreløpig har vi ingen konkrete planer for endringer i lovverket for å klargjøre hvem som har ansvaret for kjøleromkapasiteten, svarer departementet på spørsmål fra Gravplassen.

Må øke kapasiteten

Kun drøyt halvparten av forvaltningene tåler økt dødelighet over 30 prosent. Det antyder at flere kommuner må styrke sin båre-/kjøleromkapasitet på grunn av fremtidig eldrebølge.

Ifølge Statistisk Sentralbyrås hovedalternativ i deres befolkningseframskriving for 2016-2100, forventes antallet døde å øke fra 40 727 nå, til 55 300 i 2040 og 64 700 i 2060. Veksten blir størst i Akershus og Rogaland, mens Hedmark spås minst prosentvis vekst.

Et fagfelt som ikke prioriteres. Flere gravplassforvaltninger blir ikke oppfattet som en naturlig del av kommunenes beredskapsplanlegging mot covid-19.

Foreløpig har ikke Covid-19 gitt nevneverdige utslag på dødeligheten, så 2020 representerer fortsatt en normalsituasjon.

– Det er ikke akutt behov, men vi må peke på beredskapsplanlegging. Hvis noen kommuner kun tåler 10 prosents økning, hva da når dødsfallene kommer i bølger, og ikke jevnt utover året? Noen kan få kapasitetsproblem i perioder, selv med en mindre årlig økning, poengterer Stople.

Flere forvaltninger blir ikke oppfattet som naturlig del av beredskapsplanene

– Covid-19 var en vekker. Noen forvaltninger har vært en selvfølgelig del av sin kommunes beredskapsplan, mens andre mer måtte kjempe seg inn, sier Stople.

Gravplassen har sendt følgende spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet, men har foreløpig ikke mottatt svar.

– Hvilke føringer foreligger for hvem som skal tas med på råd for kommunal beredskap under kriser som for eksempel en pandemi med potensielt mange døde?

– Hvis den lokale gravplassforvaltningen ikke er inkludert i de som skal være med i kommunal beredskapsplanlegging, hva er årsaken til det?

– Dersom det ikke foreligger føringer for hvem som skal tas med på råd for kommunal kriseberedskap, jobbes det med å få på plass slike føringer/veiledninger? Og hvilke instanser legges det i så fall opp til skal/bør være med?