Naturmangfold på gravplassen

Her er fortellingen om arbeidet for økt biologisk mangfold på Vestre gravlund i Oslo.

Det hele startet i 2015.

Naturmangfold og erfaringer fra Vestre gravlund i Oslo

– Noen ønsket å sette ut bikuber på gravplassen. Og med bikubene ble det etterspørsel etter plantinger som sikrer pollen. Dermed gikk vi i gang med å anlegge staudebed, omlegging av noen arealer fra plen til blomsterenger og andre tiltak som fremmer naturmangfoldet, forteller gartner Magnus Gommerud Nielsen.

Publisert Sist oppdatert

Staudebed i kombinasjon med løkblomster

Gartner Magnus Gommerud Nielsen på Vestre gravlund i Oslo .
Gartner Magnus Gommerud Nielsen på Vestre gravlund i Oslo .

Ved etablering av staudebed velger de løk og pollinator vennlige staudesorter som avløser hverandres blomstring. Slik får de pollen til innsektene gjennom hele sommeren og i tillegg bevarer bedene sin estetiske verdi fra april til oktober. Videre tar de hensyn til lysforholdene og velger sorter ut fra det.

Løkplantene kommer først i blomstring om våren. Da er det gjerne krokus, skogtulipan og botaniske tulipaner som benyttes. Alle disse produserer pollen for innsektene. Dette er varige planter og skogtulipan sprer seg gjennom frøsetting.

Etter løkblomstringen kommer de første staudene i blomst, og da er det bekkeblom som er først ute. Etter dette går det slag i slag med nye sorter som kommer i blomst. Normalt plantes flere individer av hver sort, slik at de sammen utgjør en gruppe.

Planting og skjøtsel av staudebedene

På Vestre gravlund har en lagt om alle tidligere felles sommerblomsterbed til staudebed. Dette er bed som har et godt utgangspunkt for stauder ved at de er frie for flerårig ugras og er tilført kompost over flere år. At bedet er fritt for flerårig ugras er en forutsetning for å lykkes med stauder.

Ved etablering legges det vekt på å plante tett for å få god dekking og mindre behov for luking. De er kritiske ved innkjøp av planter. Sunne stauder i god vekst er et godt utgangspunkt.

Staudesesongen begynner normalt i begynnelsen av april. Da skjæres staudene ned, bedene ryddes og lukes. De legger samtidig ut kompost og gjødsler med pelletert hønsegjødsel. Ved å bruke hønsegjødsel er erfaringen at det holder med én gjødsling for hele vekstsesongen. Tidligere kjøpte de hønsegjødsel i 25 kilos plastsekker. Nå har de reduser plastforbruket ved å kjøpe inn pelletert hønsegjødsel i storsekk.

Tar vare på døde trær og trestokker

Både gamle og døde trær er viktige leveområder for insekter, sopper, lav og mose. Her finner en også hulrom som fuglene benytter som hekkeplass og skjulested. Noen ganger lar de deler av stammen bli stående i forbindelse med at de feller gamle trær.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">En morknende trestamme, rik på naturmangfold, er naturens egen skulptur.</span></span>
En morknende trestamme, rik på naturmangfold, er naturens egen skulptur.
<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Et engbed er vakkert med alle sine varierende vekster som strekker seg mot sola.</span></span>
Et engbed er vakkert med alle sine varierende vekster som strekker seg mot sola.

For å gi stammen et vakkert uttrykk og pollen til insektene, planter de gjerne blomstrende slyngplanter ved roten til stubben. Aktuelle arter kan være villvin, klematis og klatrehortensia. Det er også vanlig å legge igjen stammer fra gamle trær.

I nedbrytingsfase har stokkene et yrende mikroliv, og fungerer også som leveområde for innsekter. Trestokkene omtales gjerne som naturens egne skulpturer. I forbindelse med beskjæring av trærne lar de gjerne noe dødt materiale, tørre stubber med hulrom og lignende, stå igjen for å brukes som hus til ekorn, fugler og insekter.

Fra plen til enger

Blomstereng rommer normalt et rikere naturmangfold enn plenarealer. På gravlunden er det nå 5 000 m2 tidligere plenareal som er lagt om til enger. Engene legges gjerne til de tørreste områdene med skrinn jord. De blir ikke gjødselt. Fra å bli klippet én gang i uka blir engene slått to ganger i året, i slutten av juni og i midten av august.

Etter å ha tørket noen dager, blir graset fjernet.

De avgrenser blomsterenga på en tydelig og ryddig måte ved å klippe gresset rundt. Slik lager de fine engformasjoner hvor enga blir et flott innslag på en velstelt gravplass

Erfaringene fra Vestre gravlund er at kontrasten mellom frittvoksende eng og striglet plen gjør at begge tar seg enda bedre ut.

Skjedd mye på kort tid

Erfaringene så langt er positive reaksjoner fra de som besøker gravplassen. Det er viktig å informere om hvorfor det står igjen døde trær og stokker, uslåtte plener m.m. Når folk skjønner at dette handler om økt naturmangfold, får de besøkende et nytt syn på tiltakene. De ønsker å være på lag med naturen. Erfaringene fra Vestre gravlund i Oslo er at det da blir det en annen og ny vurdering av hva som er vakkert.

Egen veileder for naturmangfold på gravplassen

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">«Pablo» har blitt et fast element på Vestre gravlund i Oslo.</span></span>
«Pablo» har blitt et fast element på Vestre gravlund i Oslo.

Veilederen om naturmangfold på gravplassen er et samarbeidprosjekt mellom Gravplassrådgiveren (inntil 31.12.2020 - nå Statsforvalteren), KA (Arbeidsgiver for kirkelige virksomheter) og Kirkerådet. Vi har tatt utgangspunkt i at tap av naturmangfold er en av vår tids største utfordringer og vist til internasjonale og nasjonale retningslinjer for å ta vare på og styrke naturmangfoldet.

Innledningsvis forteller vi hvordan Gravferdsetaten i Oslo har lagt til rette for et større naturmangfold ved Vestre gravlund. Videre finner dere en generell omtale om naturmangfold og omtale av gravplassenes ulike funksjoner og verdier.

Vi understreker at en allerede i planleggingsfasen må legge til rette for naturmangfold og har påpekt ulike forhold som bør tas hensyn til. Til sist gir vi noen generelle råd og forslag til tiltak for hvordan en kan legge om driften for å fremme naturmangfold.

Vår hensikt og ønske er at veilederen skal gi inspirasjon til arbeidet for å styrke naturmangfoldet på norske gravplasser.

Den digitale versjonen av veilederen ligger her.

Det vurderes å lage flere veiledere innenfor bærekraftig gravplassdrift.


Åse Skrøvset (Statsforvalteren)
Hans-Jürgen Schorre (Kirkerådet)
Eirik Stople (KA)

Kilder/referanser:

Skriftlige:
Kirsten Lunde, NMBU
Ingjerd Solfjeld, NMBU
Bente-Sølvi Toverød, NMBU
Inger Marie Eidsten, Sandefjord kommune
Anne Irgens, Norconsult

Muntlige:
Magnus Gommerud Nilsen, Gravferdsetaten i Oslo
Wenche Dramstad, NMBU