Det er blitt færre insekter.

Det betyr færre insekter til å pollinere blomstene, og færre insekter til å mette fuglene.

Ingen redder verden alene, men også gravplassene kan bidra med liv på sine grøntområder.

BIOLOGISK MANGFOLD PÅ GRAVPLASEN:

Hjelp insektene på gravplassen

Med enkle grep er Vestre gravlund i Oslo blitt et mer 
insektvennlig sted. – Det følger med ansvar når vi drifter store grøntområder, sier gartner Magnus Gommerud Nielsen.

Publisert Sist oppdatert
<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Magnus Gommerud Nielsen.</span></span>
Magnus Gommerud Nielsen.

Forskning viser at til og med i beskytta tyske naturområder har antallet insekter sunket med 75 prosent siden 1980-tallet.

Det kan gi alvorlige konsekvenser for økosystemene, noe som kan gå utover oss mennesker. Ingen redder verden alene, men også gravplassene kan bidra med mer liv på sine grøntområder.

La gresset gro

Et enkelt triks for å få insektene til å trives, er å la gresset gro. Dette har de gjort på Vestre gravlund.

6500 m2 av gravplassens randsoner er blitt til eng. Her får villblomster som blåklokker, prestekrager og tiriltunge vokse seg store. Man skulle tro at et slikt vilt område var upopulært blant de besøkende, men Nielsens erfaring er det stikk motsatte. De får «kjeft» når enga slås, fordi folk er redd den skal bli borte.

– Det er nok mye større bevissthet nå om hvor viktige blomsterengene er for å ta vare på insekter og fugler, sier han.

Noe av slåtten er lagt i en hesje ved utgangen til Monolittveien. Det er populært, ikke minst blant eldre som sier det minner dem om barndommen.

– Vi har latt store åpne områder gå fra å være plen til eng.

I stedet for å slå plenen en gang per uke, slår vi enga 1–2 ganger i året, sier Magnus Gommerud Nielsen.

Gresset foran kapell og kontor klippes også sjeldnere. Med klippefrekvens redusert til hver 3. uke, rekker kløver og smørblomst i plenen å blomstre. Gresset på gravfeltene slås en gang i uka som før.

– Kontrasten mellom natureng og strigla gravfelt, er fin, sier han.

Gresset som slås hver 3. uke, blir liggende som grønngjødsel til plenen. Slåtten på enga fraktes bort for å fjerne næring, siden blomstereng må ha skrinn jord.

Stauder er bedre enn isbegonia

Isbegonia brukes mye på gravsteder med stellavtale. Men ifølge Nielsen, ser det ikke ut til at isbegonia er spesielt populær blant pollinerende insekter. Nå prøver de ut ministaudebed på 14 a-legatgraver for historiske personer uten festere. Utfordringen er å finne rett staudemiks. For å sikre kontinuerlig blomstring bør ministaudebedet ha minst fire ulike tidligblomstrende, sommerblomstrende og høstblomstrende stauder. Løkplanten villtulipan brukes også for å sikre ekstra tidlig blomstring. Staudene i ministaudebed må ikke være dominerende slik at de tar overhånd, men plantes tett for å redusere luking.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Pollinatorvennlige stauder som kattehale er benyttet i fellesbed.</span></span>
Pollinatorvennlige stauder som kattehale er benyttet i fellesbed.

Vestre gravlund har også plantet ut pollinatorvennlige stauder i flere fellesbed, blant annet i minnelunden og foran kapell og driftsbygning. Her er det rom for større stauder.

– Vi har sett en oppblomstring av humler, bier og sommerfugler spesielt blant staudene i de store fellesbedene, sier Nielsen.

Spesielt rundt kattehale og kattemynte var det hektisk summing.

Hverken dyrere eller mer arbeidskrevende

Vestre gravlund fikk støtte av Miljødirektoratet til å kjøpe slåmaskin til blomsterenga, og stauder til bedene. Tiltakene trenger ikke ekstra driftsstøtte. – Det er ikke mer arbeidskrevende å stelle stauder enn sommerblomster. Stauder må stelles og klippes ned til vinteren, men skal kun kjøpes inn en gang, og så kommer de opp år etter år. Mindre plenklipping er kun innsparing av tid, poengterer han.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Andreas Løvold.</span></span>
Andreas Løvold.

La råtne trær få stå

Andreas Løvold, gartner og trepleier ved Botanisk hage i Oslo, jobbet tidligere på gravplass. Han ønsker at eldre råtne trær må få stå så lenge som mulig. Han slår et slag for «veterantreskjøtsel».

<span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Gartner og trepleier ved Botanisk hage i Oslo, Andreas Løvold, slår et slag for «veterantreskjøtsel».</span></span>
Gartner og trepleier ved Botanisk hage i Oslo, Andreas Løvold, slår et slag for «veterantreskjøtsel».

– Tradisjonelt sees et råttent tre på som et sykt tre. Men trær lever godt med råte halve livet, sier han.

Ifølge Løvold kan trær med sylindrisk råte (med morken trestamme, men friskt skall) tåle råte på opptil 80 prosent. For trær med slik sylindrisk råte, er 20 prosent friskt treverk nok til å holde treet stabilt.

Slike råtne trær er gode habitat for treborende biller. Eika skårer høyt biomangfoldmessig, mens blomstrende trær som lønn, lind og kirsebær er viktige for pollinatorene. – Det er viktig med mangfold av trær for å gi gode forhold til flere insektarter, sier Løvold.

Bare det å la små råtne greiner, som ikke utgjør en fare for publikum, bli på treet er til god hjelp for dyrelivet.

Ikke bruk gift

Vestre gravlund bruker ikke kjemiske plantevernmidler, men damper bort ugraset i grusveiene med en heatweed-maskin. Harv på traktoren røsker også opp det øverste gruslaget. Heatweed-maskinen er felles for hele Gravferdsetaten i Oslo. Nielsen anbefaler mindre kommuner til å gå sammen om å kjøpe en felles heatweed-maskin.

Skadedyr er ikke noe problem

– Gir du plantene gode betingelser, blir de sterke nok til å takle skadedyrene selv, avslutter Magnus Gommerud Nielsen.

Powered by Labrador CMS