Gamle foto kan være gode kilder i arbeid med verneplan for gravplass. Her Bø gamle kyrkje sett fra sør-vest ca.1900-1910.
Gamle foto kan være gode kilder i arbeid med verneplan for gravplass. Her Bø gamle kyrkje sett fra sør-vest ca.1900-1910.

VERN OG KULTURHISTORIE PÅ BØ KYRKJEGARD

– Arbeidet med å utforme verneplan for gravplassen i Bø i Telemark ble påbegynt allerede i 2003 og selv om mye godt arbeid er gjort, gjenstår det fortsatt å få verneplanen formelt vedtatt, sier kirkeverge Martin Stærk.

Publisert

Å utforme verneplan er en viktig, men samtidig krevende oppgave for mange forvaltninger. Hvilke praktiske utfordringer med å utarbeide verneplan har forvaltningen i Bø møtt på underveis? Kan erfaringer fra prosessen i Bø være til nytte for andre forvaltninger som nå skal i gang med å lage verneplan for gravplass?

Verneplan og vernearbeid

Det lokale engasjementet for kulturminnevern og lokalhistorie er stort i Bø. Gravplassen ligger sentralt plassert på en høyde midt i bygda, derav navnet Bøhaugen. Kirkevergen kan fortelle at det er mange, både skoleklasser og andre grupper, som med kirkegårdsvandringer og andre type arrangementer bruker gravplassen som en vei inn til bygdas historie.

Bø gamle kyrkje i dag.
Bø gamle kyrkje i dag.

En verneplan er en oversikt over gravplassens kulturhistoriske verdier, og bestemmelser som sikrer at disse ivaretas for ettertiden.

– I praksis har vi en fungerende verneplan for gravplassen i Bø, sier Martin Stærk. Verneverdiene på gravplassen er vurdert og registrert. De behandles også som om de var formelt vernet. Det som gjenstår er blant annet å kontakte og lage avtaler med alle festere, samt et vedtak i fellesrådet. Særlig dette med å spore opp og kontakte festere kan være tidkrevende, spesielt for de eldste gravene. Her kan også fester være død og man kan måtte utføre et lite detektivarbeid for å finne den som er ansvarlig for graven med gravminnet som skal vernes.

I Bø er de også bevisste på å ikke kaste gamle gravminner som faller utenfor det formelle vernet. Egnede gravminner blir tatt vare på for å kunne brukes igjen på nye graver.

I utkanten av gravplassen står en rekke gamle gravminner i en egen museumsdel. Dette er gravminner som man ikke har hatt anledning til å la stå på den opprinnelige graven, men som man likevel ønsker å bevare. At gravminnene står på rekke i en bueform skal signalisere at gravminnene ikke lenger har sin opprinnelige plassering.

Da arbeidet med verneplanen ble påbegynt var det daværende gravplassrådgiver Helge Klingberg som registrerte og valgte ut verneverdige gravminner på gravplassen. Fra Bø museum ble det trukket inn fagpersoner med kompetanse på lokal- og personhistorie. I dag har Bø kyrkjegard ca. 60 verna gravminner som står med opprinnelig plassering.

Et dykk ned i historien

Det står to kirker på Bø kyrkjegard: en middelalderkirke fra slutten av 1100-tallet og en nyere fra 1870-åra. Som så mange andre steder i landet ble det på siste halvdel av 1800-tallet bestemt at man grunnet plassmangel skulle bygge ny og større kirke i Bø. Middelalderkirken ble vedtatt revet, men til sist klarte bygdefolket å stanse vedtaket og samlet inn penger for å bevare og vedlikeholde den gamle kirken.

Rundt middelalderkirken, særlig i øst og sør, er det bevart mange interessante historiske gravminner. Gravplassens kanskje aller mest særmerkte gravminner er en spesiell type steinkors med bred midtstolpe og smalere tverrstolpe (se bilde). Gravminnene er utarbeidet av lokal steintype og går tilbake til 1700-tallet. De må ifølge Helge Klingberg vurderes som unike da typen neppe finnes på andre gravplasser.

Til venstre: Fotografi på gravminnet etter ordfører Halvor Nilsson Tvedten (1834-1901) og Ronnaug Kittilsdatter (1813-1902). Han har på seg gråkufte. Hun har på seg beltestakk. Begge er tidstypiske drakter fra Bø fra siste del av 1800-tallet. Til høyre: Spesiell type gravminne med bred midtstolpe og smalere tverrstolpe. Gravminnet er utformet i lokal steintype og finnes mest sannsynlig ingen andre steder enn i Bø.
Til venstre: Fotografi på gravminnet etter ordfører Halvor Nilsson Tvedten (1834-1901) og Ronnaug Kittilsdatter (1813-1902). Han har på seg gråkufte. Hun har på seg beltestakk. Begge er tidstypiske drakter fra Bø fra siste del av 1800-tallet. Til høyre: Spesiell type gravminne med bred midtstolpe og smalere tverrstolpe. Gravminnet er utformet i lokal steintype og finnes mest sannsynlig ingen andre steder enn i Bø.

I tillegg til gravminner bevart på bakgrunn av stil- og håndverksmessige kvaliteter har gravplassen flere gravminner etter sentrale personer i bygda. Nærmest koret på middelalderkirkens østside står en høy bauta etter ordfører og bankkasserer H.N Tvedten. Tvedten var en av tre velstående bøheringer som tok initiativ til innsamlingsaksjonen for å redde middelalderkirken på 1870-tallet. Kanskje var det denne innsatsen som sikret han en av de flotteste gravstedene på Bøhaugen? På gravminnet er det foto av både ordføreren og hans kone. Hun i beltestakk og han i gråkufte – folkedrakter som er både tids- og stedstypiske.

Avveininger og kriterier for vern

Like nedenfor gravminnet til H.N Tvedten ligger det fire gravplater, det vil si flatliggende gravminner. Gravminnene er tydelig preget av tidens tann. Gresset har spist seg innover langs kantene og inskripsjonene er i dag uleselige. Finn Rønning fra Bø museum kan fortelle at to av gravplatene er gravminnene etter kaptein Mathias Rye og Elisabeth Johanne Lind, foreldrene til den mer kjente kaptein Olaf Rye som har gitt navn til Olaf Ryes plass på Grünerløkka i Oslo. Historien forteller at Mathias Rye «rensket opp» under gulvet i Bø gamle kirke. Frem til slutten av 1700-tallet ble prester med kone og barn, samt andre prominente personer, gravlagt under gulvet i kirken. Inspirert av tidens tanker om hygiene og nye gravferdsskikker fikk Rye flyttet og gravlagt flere av de gamle prestene ute på kirkegården.

Inskripsjonene som en gang har stått på gravminnet ble tidlig på 1900-tallet registrert av bygdehistorikeren Gregar Nordbø. Kunne det være en ide å male dem opp igjen, undrer kirkeverge Martin Stærk. Eller skal man heller tenke at når forfallet er gått så langt så har det nesten blitt en del av kulturminnet? Kanskje hadde det vært en bedre ide med et skilt? Ja, men da vil vi kunne få problemer med å klippe gresset, sier kirkevergen, som selvfølgelig også må ta hensyn til praktiske forhold.

Diskusjonen viser hvilken type avveininger som må tas når kulturminner skal bevares. Vern og bruk vil alltid være en balansegang der ulike hensyn må veies opp mot hverandre.

Kirkeverge Martin Stærk (til høyre) og Finn Rønning fra Bø museum studerer gravminnet etter kaptein Mathias Rye (1756-1818).
Kirkeverge Martin Stærk (til høyre) og Finn Rønning fra Bø museum studerer gravminnet etter kaptein Mathias Rye (1756-1818).

Gravplassrådgiverens veileder

Det er som om det går et sus av historie gjennom gravminnene på Bø kyrkjegard. Bøhaugen har vært et viktig sted for merkedager og markert sentrum i bygda i lang tid tilbake. Dette er kvaliteter som nok bidrar til at så mange bruker og anerkjenner den historiske verdien til gravplassen.

I et fagteknisk språk kan man si at Bøhaugens sentrale plassering og historie er en del av gravplassens identitet- og kontinuitetsskapende verdi. En verneplan bør definere hvilke områder eller deler av gravplassen som skal vernes og etter hvilke kriterier. I Bø har man valgt å fokusere på selve gravminnene og deres kunst- eller stilhistoriske, samt person- og lokalhistoriske verdier. Ifølge gravplassrådgiverens veileder for verneplan som ble utgitt i 2018 er dette en av flere fremgangsmåter. På andre gravplasser vil det kanskje være mer hensiktsmessig å trekke frem for eksempel landskapshistorisk eller vegetasjonshistoriske verdier. Også planter, veinett, innhegninger, og vannposter kan ha kulturminneverdi. Vern dreier seg ikke bare om enkeltelementer, men av helheten – av hele gravplassen.

En viktig kilde for å lære mer om gravplassens historiske utvikling er gamle fotografier. Her kan både privatpersoner, museer og lokalhistoriske arkiver være mulige bidragsytere.

Kirkeverge Martin Stærk roser den nye veilederen for verneplan. Han mener den kan være til god hjelp for forvaltninger som skal lage verneplan for gravplass. Det er de oppgavene som kan gjøres når som helst som gjerne blir liggende litt for lenge. Med veilederen har vi i alle fall ingen unnskyldning for å ikke dra det i land her i Bø, avslutter han.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Gravplassen nr. 2 - 2019

Veilederen for verneplan finner du her.

Powered by Labrador CMS