<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Kirketjener, Charles Shipley i «The Chapel of St. Francis», som kolumbariet heter.</span></span>
Kirketjener, Charles Shipley i «The Chapel of St. Francis», som kolumbariet heter.

Kolumbarium i katedral

Folk i San Francisco som vil begraves på en gravplass, må gjøre det utenfor bygrensa. De som ikke vil forlate byen etter sin død, må kremeres og plasseres i et kolumbarium. Flere kirker har slike kolumbarier inne i kirkerommet. Den episkopale kirka Grace Cathedral på Nob Hill i sentrum, er et eksempel på det.

Publisert
<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Grace Cathedral i San Francisco.</span></span>
Grace Cathedral i San Francisco.

Alle gravplasser i San Francisco er for lengst lagt ned. Årsaken til det var høye tomtepriser. Det var for dyrt å bruke disse arealene til å begrave folk. Forbudet mot begravelser inne i San Francisco kom allerede i 1902. Flytting av de som lå i de nedlagte gravplassene startet i 1929.

– Alle som var begravd i San Franciscos gravplasser ble flyttet til en ny gravplass i byen Colma, forteller Charles Shipley, kirketjener i Grace cathedral.

Den lille byen Colma ligger cirka 16 kilometer sør for San Francisco. Den ble grunnlagt som nekropol i 1924. I dager overstiger antallet gravlagte mennesker her dagens levende befolkning i Colma med mer enn 1000 ganger.

Inne i selve San Francisco er det kun militærkirkegården i Presidio, og den historiske og freda gravplassen Mission Dolores, som er igjen av byens gravplasser.

Evig hvile i kirka

I gamle dager var det ikke uvanlig å bli begravd inne i kirkene, før det ble forbudt på grunn av problemer med vond lukt og hygiene. Flere av San Franciscos kirker har nå videreført denne gamle skikken. Men det er ikke snakk om kistebegravelser under kirkegulvet slik det var før. Nå kan asken etter kremasjon plasseres i kolumbarier inne i kirkerommene.

Grace cathedral sitt kolumbarium heter «The Chapel of St. Francis». Det åpnet i 1997 og ligger i tredje og fjerde etasje i et av klokketårnene.

– Det er ikke noe krav om at man må være medlem av den episkopale kirka for å plasseres her. Kolumbariet er et tilbud til alle, sier Shipley.

Inne i det lille seremonirommet står en rad med stoler i en halvsirkel foran et lite alter. Skapdørene i veggene rundt, er dekket med mange små navneplater. Veggen ut mot det storslagne kirkerommet i katedralen, er åpent. Taket over seremonirommet er også åpent. Det er fri sikt opp til kolumbariets andre etasje der det er flere skap for askeurner.

Kolumbariet hadde søndagsåpent.

Plassbestilling

Under vårt besøk i 2013, hadde kolumbariet 2600 plasser der 1200 av plassene var tatt i bruk. Kolumbariet hadde mulighet til å utvide med enda en etasje, men Shipley trodde ikke det ville bli behov for det på mange år.

Flere «bestiller plass» i kolumbariet i god tid før de skal dø. Ved å forhåndsbetale beløpet, unngår de eventuell prisstigning til den dagen de får behov for plassen. Beløpet kan betales som en engangssum, eller over tid som avbetaling.

– Snittprisen for å få plass er i dag $ 7 500. Det dekker en vanlig seremoni i kirka, og en privat avsluttende seremoni i kolumbariet for de som ønsker det, sier han.

Den som bestiller plass til sin askeurne, kan på forhånd bestemme hvor han eller hun vil plasseres. Prisen stiger jo høyere opp fra gulvet man kommer. Ofte vil venner og familie stedes til hvile i nærheten av hverandre.

– De som legges i kolumbariet vårt, hviler her til evig tid. Det er ikke gjenbruk av gravsteder i USA, forklarer Shipley.

De som ikke ønsker å tilbringe resten av evigheten inne i ei kirke, er ikke tvunget til å flytte til Colma. San Francisco har også ikke-religiøse kolumbarier.