Charlottenlund gravlund
i Trondheim:

Park for de levende
Gravplass for de døde

Perfekt park for levende dyr og de døde

Charlottenlund gravlund gir Østbyen bydel i Trondheim et grøntanlegg som dekker flere behov - park for de levende og gravplass for de døde.

Publisert Sist oppdatert

– Charlottenlund gravlund er perfekt. Her er det litt skog, litt gress og grus. Samt mange benker. Det er fint å gå gjennom her fra Ranheim til Estenstadmarka, sier Tove Digre som lufter Aico, hennes folkekjære bichon frisé, på Trondheims nyeste gravplass der turgåere ønskes velkommen inn.

Charlottenlund gravlund

Prosjektnavn:

Alle savnedes plass/

Charlottenlund gravlund

Oppdragsgiver:

Kirkelig fellesråd i Trondheim

Landskapsarkitekt:

White Arkitekter AB og Landskapsgruppen Öresund AB

Entreprenør:
Hageanlegg AS

Areal:

90 mål

Antall kistegraver:

3.700

Antall urnegraver:

4200 + 875 i minnelunder

Totalkostnadene for gravlunden:

250 millioner kroner

Byggeperiode:

August 2016 – høsten 2019

Åpning/seremoni:

19. juni 2020

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Tove Digre er en av mange naboer som har oppdaget Charlottenlund som et attraktivt sted å få ro i sjelen. Siden gravlunden også skal være park, er det lov å ha med hund, som Aico som bare ville ha kos. De mange benkene gjør det enklere også for de som trenger et sted å hvile, før de fortsetter videre, enten det er hjem eller til en grav.</span></span>
Tove Digre er en av mange naboer som har oppdaget Charlottenlund som et attraktivt sted å få ro i sjelen. Siden gravlunden også skal være park, er det lov å ha med hund, som Aico som bare ville ha kos. De mange benkene gjør det enklere også for de som trenger et sted å hvile, før de fortsetter videre, enten det er hjem eller til en grav.

En gravplass med parkmessig standard

Charlottenlund gravlund ble offisielt åpnet av ordfører Rita Ottervik 19. juni 2020. I løpet av første driftsår har den oppnådd å bli en attraktiv grønn lunge for bydelen, både for de som kun vil gå en tur i en fin park, eller for de som har en grav å besøke.

Allerede i 2003 vedtok Trondheim kommune at byens gravplasser skal ha parkmessig standard. Det betyr at anleggene ikke bare skal være lette å drifte. De skal også være vakre, grønne og attraktive å besøke.

Har lang forhistorie

Forhistorien til Charlottenlund går tilbake til 1990-tallet da analysene viste at det var behov for en ny gravplass i den østre delen av Trondheim. Reguleringsplan kom på plass i 2003, og i 2012 lyste Kirkelig fellesråd i Trondheim ut plan- og designkonkurranse. Svenske White arkitekter vant. I 2016 ble Hageanlegg AS valgt som entreprenør.

Byggearbeidet startet i 2017. Garasjen og personalbygget ble reist i 2018. Selve anlegget stod ferdig i 2019.

Flere kriterier ble lagt til grunn i konkurransen. Utenom arkitektoniske grep, estetikk og funksjonalitet med gode arbeidsforhold for de ansatte, ble det også lagt vekt på nyskaping.

To av de fire hovedelementene som landskapsarkitektene mener Charlottenlund består av, må sies å være nyskapende. Det ene er den sentralt plassert åkerholmen, som er et minne fra da dette var dyrka mark. Det samme gjelder monumentet «Alle savnedes plass». De to siste hovedelementene er gravfeltene som ligger spredd mellom vegetasjonen og prosesjonsveien som går i en U fra hovedinngangen, der tomta for det fremtidige seremonibygget ligger, og til porten ved driftsbygningen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Åkerholmen vises tydelig i sentrum av Charlottenlund. Brede skogholt, og smale lerkehekker skaper intime rom, og mer le for vinden. </span></span>
Åkerholmen vises tydelig i sentrum av Charlottenlund. Brede skogholt, og smale lerkehekker skaper intime rom, og mer le for vinden.

Bevarte åkerholmen

Charlottenlund legger til rette for naturmangfold. Bevaring av åkerholmen var et sentralt grep for å oppnå det. Denne skogkledde knausen ligger som ei øy av litt villere natur i den velfriserte gravplassen. Samtidig brukes åkerholmen til gravplassformål. Små grusveier leder de besøkende inn mellom furutrær, villblomster og nakent berg. Her og der dukker små navna minnelunder opp langs grusveien som del av naturmiljøet.

I motsetning til det som er vanlig, at en gravplass har én stor navna minnelund, har Charlottenlund mange små navna minnelunder. De ligger spredd rundt om på åkerholmen, men også ute blant gravfeltene. Noen av disse felles minnesmerkene er i furu med slisser av aluminium der navneplatene skal stå. Andre er laget av granitt. Rammer av cortenstål, fylt med sand, danner små kasser der publikum kan sette fra seg blomster og levende lys.

– Vi har maksimum 80 navn per navna minnelund, sier Kristian Svardal som var prosjektleder for avslutningen av utbyggingen.

Han overtok oppgaven etter Torhild Hovdenak, tidligere plan- og anleggsjef i Kirkelig fellesråd i Trondheim, som pensjonerte seg i 2020.

Et sted å minnes de savnede

Prosesjonsveien starter i nord, der gabionmur-en er høyest. Publikum ledes inn mellom mur- er som minker i høyde innover gravplassen. Der prosesjonsveien tar en u-sving opp mot driftsbygningen, ligger et stort monu- ment med gabionvegger i trondhjemitt, som er en hvit granittlignende bergart med mer enn 20 prosent kvarts. Opp noen trappetrinn mellom veggene, ligger et amfi som et utsikts- punkt med fri sikt i tre retninger. Blant annet mot Trondheimsfjorden i nord. Stedet kalles «Alle savnedes plass». Her kan de som har mistet noen, noen som er savnet, kanskje på havet, samles for å minnes og bearbeide sorgen. Dette kan også være et samlingssted til arrangement eller for å markere høytider.

Har plantet mange trær

Gravplassen skal være grønn og trivelig. Trær deler gravplassen opp i intime rom, samtidig som de gir ly mot vinden. Flere steder er det anlagt mindre skogholt. Dette er såkalt «ammeskog», der trær og busker er plantet svært tett sammen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Ammeskog er et spennende virkemiddel som er benyttet i rikt monn på Charlottenlund gravlund i Trondheim. I bakgrunnen til høyre kan man se klokketårnet i cortonstål.</span></span>
Ammeskog er et spennende virkemiddel som er benyttet i rikt monn på Charlottenlund gravlund i Trondheim. I bakgrunnen til høyre kan man se klokketårnet i cortonstål.

– Ammeskog skaper rask skogsvekst siden trærne må kjempe seg opp i lyset. Samtidig verner de hverandre mot vinden. Når de har vokst til, skal skogen tynnes ut. Rundt 1/3-del av trærne skal fjernes, sier Trygve Jensen, avdelingsleder for kirkegårder og gravlunder i Kirkelige fellesråd i Trondheim.

Skogholtene, med blant annet lerk, svensk asal, alperips, linn, lønn, hjertetre og valnøtt, skal brukes til gravlegging. Det er støpt ned rør for bruk til urnegraver, som fremtidige skogsminnelunder enten de blir anonyme eller navna.

Lerkehekker som er asymetrisk organisert rundt om på gravplassen, er svært iøyne-fallende trekk. Lerkehekkene skal bli 1,3 meter høye. De skal klippes i pyramideform, slik at hekkene blir 2 meter brede i bunnen og 1,6 meter brede i toppen. For å sikre jevn og fin formklipping, har gravplassens ansatte konstruert en metallramme som beskjæringsmal. Flere solitærtrær er plantet rundt om på gravfeltene. De består blant annet av lerk, prydepler, hegg og valnøtt.

Bunnforholdene kostet mest

Mot nord og vest grenser Charlottenlund gravlund mot boligfelt, hovedsaklig med eneboliger og rekkehusbebyggelse. Mot øst og sør er det jordbruk i randsonen mot skogen i Estenstadmarka. Før omdisponering til gravplassformål, var Charlottenlund opprinnelig dyrka mark.

– De største utgiftene har vi hatt under bakken. Den opprinnelige massen i området var leire. Siden vi ikke fikk lov til å kjøre bort denne massen på grunn av boligfeltene rundt, måtte vi blande ut den stedegne massen med 50-70 prosent innslag av subus og sand, sier Svardal.

Charlottenlund tilbyr 3700 nye kistegraver. Feltet som er tilrettelagt for muslimsk gravleggingskikk, like ved driftsbygningen, har egen bønneplass.

Mot nord er gravplassen avgrenset av en 600 meter lang gabionmur, og porten inn er laget av syrefast stål.

– Det er viktig at inngangspartiet er fint. Folk skal inviteres inn, sier Jensen som legger til at gabionmuren ble ekstra dyr siden entreprenøren måtte legge den for hånd.

En litt uventa utfordring med gabionmuren, er at småsteiner fra toppen av muren havner ute på gressplenene. Enten ved hjelp av nysgjerrige kråkefugler eller lekne barn.

Det er mulig det legges sedum oppå gabionmuren for å minimere dette problemet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Charlottenlund gravlund: Gabionmurer, navna minnelunder, møblerte gravfelt – Charlottenlund er siste tilskudd på stammen i Trondheim.</span></span>
Charlottenlund gravlund: Gabionmurer, navna minnelunder, møblerte gravfelt – Charlottenlund er siste tilskudd på stammen i Trondheim.

Den delen av gravplassen som vender mot dyrka mark, er avgrenset med gjerde i ubehandlet sedertre.

Klokketårnet er i cortenstål, samme materiale som gjenfinnes på de navna minnelundene.

Flere felt er ferdigmøblert med gravminner til leie. Ved hovedinngangen mot nord er det tomt til fremtidig seremonibygg. Dersom det er behov for urnevegg, kan det bli aktuelt å ha den i tilknytting til seremonibygget.

Gravplass, ikke bare park

Miljøvennlig drift er viktig. Blant annet brukes elektrisk moped og sykkel, med korg for transport av utstyr. Egenprodusert kompost brukes i bed og rundt trær. Ugress bekjempes med varmt vann.

Det er humlehotell rundt åkerholmen. Kvist og kvast samles i hauger med dødved til glede for insektlivet. Døde trær får ligge i fred på åkerholmen. Gravplassen har flere staudebed, og større områder med blomstereng.

Etter første driftsår er det ikke så mange nye graver å se. For at gravplassen ikke befester seg i publikums bevissthet som kun park, er de nye gravene spredd ut over flere felt.

Likevel er det ingen tvil om at publikum ønskes velkommen. 46 benker sikrer folk et sted å hvile seg under besøket. Fra en av disse benkene reiser Tove Digre seg. Det er tid for å fortsette spaserturen bortover prosesjonsveien, med lykkelige Aico svinsende i bånd.

Powered by Labrador CMS