– Vannkremasjon skal ikke oppleves som anderledes for de pårørende enn det en ordinær kremasjon er, sier Runar Frømyhr.
– Vannkremasjon skal ikke oppleves som anderledes for de pårørende enn det en ordinær kremasjon er, sier Runar Frømyhr.

Uvant men ikke nødvendigvis uverdig

– I USA velger flertallet vannkremasjon dersom de får informasjon om det valget. De synes dette virker mindre voldsomt enn å brenne noen i en ovn, sier Runar Frømyhr som jobber for å få «vannkremasjon» godkjent i Norge.

I proposisjon 65 L til Stortinget med forslag til endringer i gravplassloven, åpnes det opp for «Heimel til å gje løyve til forsøk som avvik frå lova». I høringen var 33 høringsinstanser positive til framlegget, mens to gikk i mot. To hadde kommentarer uten å ta stilling.

Blant annet uttalte Hå kyrkjelege fellesråd:
«… kan ikke støtte dette forslaget og ber om at det av etiske grunner blir tatt bort».

Mens Human-Etisk Forbund uttalte:
«Særlig vil det i årene som kommer være behov for mer miljøvennlige og mindre arealkrevende begravelsesmetoder enn de som brukes per nå».

Trenger en verdig ramme

Som Sola kyrkjelege fellesråd skrev i sin høringsuttalelse, er dette et vanskelig tema:
«Om samfunnet skal gi anledning til å utprøve nye måter å håndtere og gravlegge avdøde på, vil det alltid være et ømtålig etisk tema og dilemma».

«Vannkremasjon», der den avdøde løses opp i en beholder fylt med vann og kaliumhydroksid (lut), kan virke uvant.

Men uvant er ikke det samme som uverdig.

Dagens alternativ er at den avdøde brennes i en kremasjonsovn, eller senkes i jord for å oppløses av mikroorganismene der. For begge disse etablerte måtene å behandle avdøde på, er det reist seremonibygg som krematorier, kapell og kirker, som setter avskjeden med en mor, ektemann eller bestefar, inn i en verdig ramme. Samtidig er den praktiske behandlingen av den døde, som kan representere en smittefare, håndtert på en hygienisk måte enten det er i kremasjonsovnen, eller nede i jorda.

Nye metoder for å håndtere avdøde vil ha sine ulemper enten de er av praktisk eller etisk art. For eksempel, hvordan best deponere væsken etter en «vannkremasjon». Men dagens metoder er heller ikke problemfrie. For eksempel det faktum at krematorier må ha renseanlegg for avgasser, eller at jorda flere steder ikke gir gode nok forhold for nedbryting av kistegraver.

Verdig nok for Desmond Tutu

Avdøde erkebiskop Desmond Tutu mente «vannkremasjon» var verdig og miljøvennlig nok for ham.

Skal oppleves like verdig som ordinær kremasjon

Ifølge Frømyhr er en stor fordel med «vannkremasjon» at anlegget trenger lite plass, og at det setter lite miljøavtrykk med mindre energibruk og forurensing enn vanlig kremasjon.

– I tilknytting til selve anlegget for vannkremasjon, må det også være visningsrom og seremonirom, sier han.

Det kan løses enten ved å bygge helt nytt, eller å la anlegget for «vannkremasjon» inkluderes i eksisterende bygg.

Powered by Labrador CMS