Alt som lever, må dø - Døden som tverrfaglig forskningsfelt
Alt som lever, må dø - Døden som tverrfaglig forskningsfelt

Døden som tverfaglig kunnskapsfelt

Ny bok søker å etablere fagfeltet tanatologien - vitenskapen og læren om døden - i Norge.

Publisert Sist oppdatert

I boken Alt, som lever, må dø, som nylig kom ut på Scandinavian Academic Press, gir forskere fra ulike fagfelt sitt perspektiv på temaet døden.

Redaktørene er Birgitta Haga Gripsrud fra avdeling for omsorg og etikk ved Universitetet i Stavanger og Lisbeth Thoresen fra Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap ved Universitetet i Oslo. Boka har ellers bidragsytere fra fagfelt som medisin, filosofi, teologi, kulturstudier og litteraturvitenskap.

Tanatologi som forskningsfelt

Formålet med boken er å sette tanatologien - det vil si læren og vitenskapen om døden - "på kartet i Norge".

Internasjonalt er tanatologien et utbredt og voksende forskningsfelt. Tanatologien er opptatt av å studere døden som del av kulturen og dens rolle i samfunnet. Et sentralt spørsmål er hvordan vi som enkeltmennesker, og som del av et kulturelt fellesskap, forholder oss til døden.

Alle som dør, eller opplever å være pårørende i Norge, vil måtte forholde seg til enten gravplassen, krematoriet eller begge. Et naturlig forskningområde for tanatologien er derfor nettopp disse stedene, og hvilken rolle de kan spille i minne- og sorgarbeid for den enkelte.

Boken klarer ikke å nå sin ambisjon

Forskerforum skriver at Alt, som lever, må dø inneholder mange interessante enkeltbilag, men at den som helhetlig verk ikke evner å leve opp til ambisjonen om å etablere et nytt fagfelt. Til det fremstår artiklene for mye som enkeltstående essay. Resultatet er at de ulike fagfeltene i liten grad evner å informere hverandre.

Flere av bidragene trekkes likevel frem som interessante, herunder en studie som tar for seg kvinners rolle og oppgaver i forbindelse med døden i et historisk perspektiv, og en kjønnskritisk analyse av hvordan nekrologer fremstiller verdier. Døden i skjønnlitteraturen er også viet et eget kapittel.

Selv om boken ikke når helt opp når det kommer til ambisjonen om å etablere et nytt forskningsfelt, er det godt nytt for alle som jobber med eller er opptatt av gravplasskultur at dødens rolle i kulturen får forskernes interesse og med det forhåpentligvis også en større plass i offentligheten.

Her kan du lese kronikken Døden lar seg ikke overse, skrevet av redaktørene.