Yrkesvalget til Stig
gikk ikke helt som
han hadde tenkt

DRIFTSLEDEREN

Hverdagen til Stig Indregård endret seg samtidig som tre kommuner ble til én. Når tre kommuner inngår et forpliktende «ekteskap», vil det nødvendigvis påvirke arbeidshverdagen for en driftsleder i Drammen.

Publisert
<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Stig Indregård, driftsleder i avdeling Drammen med kontorplass på Bragernes kirkegård.</span></span>
Stig Indregård, driftsleder i avdeling Drammen med kontorplass på Bragernes kirkegård.

Noe må tilpasses. Mye må tilpasses. Det som fungerer på ett sted, er kanskje ikke like enkelt å overføre til de andre gravplassene i kommunen.

– Dette har gått forholdsvis greit, veien blir til mens man går, sier Indregård. – Det kan være vanskelig å fange opp alt under planlegging, det er ikke bare vi som arbeider her som opplever forandring, det gjelder jo også publikum, sier han.

Av ting man har vært nødt til å forholde seg til, nevner Stig blant annet samordningen av gravferdspraksis, drift og vedlikehold. Hvilket gravferdsprogram som brukes, bestillingssystem, valgfrie tjenester, skal det eksempelvis «trimmes» rundt gravene eller ikke (det er kanskje enklere å kutte på landlige gravplasser enn sentrumsnære). I tillegg det å lage/samordne lokale vedtekter.

I Drammen er det åtte gravplasser, Nedre Eiker har to mens det i Svelvik er tre. Dermed er det til sammen 13 gravplasser, av disse er Bragernes den største, her er det også et krematorium. Avdeling Drammen sysselsetter vel sju årsverk, med åtte ansatte. Krematoriet har to årsverk. I 2020 ble det kremert 1.199 personer i Drammen. Ganske mange, det er ikke mange krematorier som brenner så mange.

Og apropos kremasjoner. Da de tre kommunene slo seg sammen, resulterte det ikke i at antall kremasjoner i Drammen endret seg. Heller motsatt. Fra 2019 til 2020 økte kremasjonene med ett prosentpoeng. Med en kremasjonsprosent på 79 har man i Drammen en av de høyeste andeler kremasjon i norske kommuner. Bare Bærum ligger foran med 84%. Drammen har nå blitt en storkommune med 110.000 innbyggere.

Ville bli landskapsarkitekt

Stig er utdanna produksjonsgartner og er egentlig Liergutt. Han bor ikke i Drammen, men i Øvre Eiker. Yrkesvalget gikk ikke helt som han hadde tenkt.

– Jeg hadde et ønske om å bli landskapsarkitekt, men slik skulle det ikke gå. Jeg kom ikke så langt, sier han. Den kreative utfoldelsen ved å utforme ting var lenge en aktuell løpebane. Han er imidlertid glad han havnet der han gjorde. Han kan også se tilbake på en periode som gartner i et hagesenter.

Hjemme har han en frodig hage som bugner av planter. Gjennom mange år har han tatt med seg erfaring fra jobben og hjem til egen hage. Og omvendt. – En hage er levende, ting tar tid og er i en stadig pågående prosess, sier Stig.

– Hva fungerer bra sammen og hva er lettstelt. God jord til sommerblomster, vanning, gjødsling og generel oppfølging av nyplantinger er viktig for et godt resultat, sier han.

Stauder, prydbusker og vintergrønt

Stig er opptatt av blomstring gjennom hele sesongen. Vår, sommer og høst.

– Det handler om å tørre å prøve og feile, mener han. En hage er i stadig utvikling, og med instagramkontoen «stigshage» deler han sine hageopplevelser med nesten 6.000 hageentusiaster over hele landet. Av planter han vil trekke fram er hans forkjærlighet for fuchsia. Her finnes det 20.000 ulike sorter. – Det har blitt en del fuchsia opp gjennom årene, men det er hjemme. På gravplassen bruker vi den ikke i vårt stell, så der er denne planten et sjeldnere syn.

Tilbake til Bragernes kirkegård. Han har alltid likt det fysiske arbeidet. I 2006 dukka jobben som driftsleder opp. – Det var noe helt annet enn det jeg var vant til. Jeg fikk ryddige arbeidstider, ikke helgearbeid og en mye bedre hverdag, forteller han. Variasjon er et ord han liker å bruke. Samtidig som det nå er kontorarbeid som preger hverdagen, får han utløp for det grøntfaglige hjemme i hagen.

Når han tenker på et grøntanlegg, mener han at det er i kontinuerlig forfall.

– Vi må hele tiden sloss mot forfallet, det er en evig prosess. Forfall tar ikke slutt, samme hvordan man snur og vender på det. Det er alltid noe å oppgradere som kan gjøres bedre, sier han.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">– Min kollega er gravplassarbeider Hilde Fuglesang som jeg gikk sammen med på Statens gartnerskole, Jensvoll i sin tid…og våre veier krysset igjen i 2006.Click to add image caption</span></span>
– Min kollega er gravplassarbeider Hilde Fuglesang som jeg gikk sammen med på Statens gartnerskole, Jensvoll i sin tid…og våre veier krysset igjen i 2006.Click to add image caption

God forståelse av hva som kreves av tid og ressurser, er ting han trekker fram når det gjelder arbeidet på gravplassene i Drammen. Det kreves mye for å opprettholde og oppgradere anlegg, slik at man unngår forfall. Ressursene man blir tildelt og ønsket om å få til flotte parkanlegg for befolkningen er ofte utfordrende. Man vil så gjerne, men forstår det er begrensninger. Noe som er leit, synes Stig.

Nå dreier det seg mye om kontorjobben og administrasjon av arbeidet i avdelingen.

– På eldre gravplasser er ofte ting bestemt, mener Stig. Da er det godt å ha gode kolleger man kan rådføre seg med. De som jobber på gravplassen. – Alle føler et eierskap til jobben de gjør, på den måten bidrar og deltar de i vurderingene av det vi planlegger og gjør. Vi bruker altså hverandre og kompetansen vi besitter, sier Stig.

Powered by Labrador CMS