Inghild Økland holder foredrag under Gravplassforeningens fagdager i Oslo.
Inghild Økland holder foredrag under Gravplassforeningens fagdager i Oslo.

AKTUELT:

Førpremiere på prosjektet "Egnet jord til kistegraver"

Publisert Sist oppdatert

Blant foredragsholderne på Gravplassforeningens fagdager 8. – 9. september var Inghild Økland fra NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). Hun ga tilhørerne en førpremiere på prosjektet «Egnet jord til kistegraver» som ferdigstilles i disse dager.
– Jeg skulle gjerne gitt dere en lenke allerede nå, men den endelige rapporten kommer om en måneds tid, sa Inghild Økland fra scenen i Oslo.

Et viktig og etterlengtet arbeid

Økland har sammen med kollegaer fra NIBIO tatt jordprøver og vurdert nedbrytningsgrad i kistegraver på ulike gravplasser. Dette er et etterlengtet og svært viktig arbeid. Funnene vil for første gang gi gravplassmyndighetene forskningsbasert kunnskap om hva som skal til for å etablere gode og velfungerende gravplasser der nedbrytning fungerer etter hensikten.

Det er et stort problem at mange gravplasser i Norge har kistegraver der nedbrytningen, grunnet jord- og grunnforhold ikke fungerer som den skal. Dette er problematisk i et etisk perspektiv og det er problematisk i et HMS-perspektiv. Gravplassansatte skal ikke måtte håndtere større rester og levninger ved åpning av grav.

Hovedfunn i prosjektet

Økland ga tilhørerne i Oslo en gjennomgang av hovedfunnene i prosjektet. Hun understreket at drenering sammen med både tekstur og struktur på jorda er avgjørende faktorer. Rapporten gir en idealtekstur for jordmasser som er egnede og en kurve man kan bruke som utgangspunkt ved vurdering av masser.

Men tekstur er ikke nok. Jorda må også ha egnet struktur, altså poresystemer som dannes i jorda over tid, for eksempel ved hjelp av røtter, forteller Økland. Nettopp derfor er beplantning helt avgjørende for en velfungerende gravplass. Røttene danner poresystemer som vann og luft kan transporteres gjennom. Gravene med mye røtter var alltid tørre og fine. Røtter kan gjøre en stor forskjell, poengterer Økland.

Hun var også opptatt av at man må unngå komprimering i anleggsfasen da dette skviser ut porene, og at man ikke kan utføre anleggsarbeid mens det regner. Kanskje betyr dette at man må påregne ekstra tid. Men dette er det verdt. Gravplassene skal stå, om ikke til evig tid, så i alle fall svært lenge. Er det et sted det lønner seg å tenke langsiktig er det på gravplassen!

Trondheim har gjennomført eget forskningsprosjekt

Det var særlig interessant å høre Øklands foredrag sett i lys av et separat forskningsprosjekt utført av Sintef sammen med gravplassmyndigheten i Trondheim. Arbeidet ble presentert av Kristian Svardal fra Trondheim kirkelige fellesråd.

Svardal understreket at den den første fasen etter gravlegging ser ut til å være av avgjørende betydning. Hvis det her dannes adipocere, også kalt likvoks, ser det ut til at det er begrenset hvilken effekt andre forhold og senere tiltak har på nedbrytningen.

Sintef gjorde blant annet eksperimenter med gravlegging av mus og fant at tilgang på oksygen er essensielt for god nedbrytning. I praksis betyr dette at man må finne gode løsninger for å kontrollere vannet på gravplassen. Gravplassmyndigheten i Trondheim har med bakgrunn i dette utarbeidet en ny løsning for kontaktdrenering som skal gi bedre kontakt mellom grav og dreneringsgrøft.

Løsningen vil være mindre kostbar enn masseutskifting og kan også benyttes for gravfelt der det er leirjord, ifølge Svardal.

Både Sintef sin rapport og presentasjon av gravplassmyndigheten i Trondheim sitt arbeid med dreneringsløsninger er tilgjengelig på Gravplassforeningens hjemmeside.

Powered by Labrador CMS