Gravplassene må snart håndtere langt
flere dødsfall enn i dag.

Det skyldes høye fødselstall
etter 2. verdenskrig.

Økningen vil variere
sterkt fra kommune
til kommune.

Eldrebølgen slår inn over gravplassene

Forventa levealder for en norsk kvinne er nesten 85 år, mens det for en norsk mann er 81,5 år. Dagens 80-åringer ble født på 1930-tallet, et tiår med svært få fødsler. Antallet barnefødsler steg drastisk etter krigen, og er årsaken til den kommende eldrebølgen.

Publisert Sist oppdatert

Når etterkrigsgenerasjonen passerer forventet levealder for norske kvinner og menn, går det til slutt mot gravplassen som siste endeholdeplass. Unntaket er de som ønsker askespredning.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Stefan Leknes, Statistisk sentralbyrå.</span></span>
Stefan Leknes, Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har flere befolkningsfremskrivninger med ulike premisser. Hvis man holder seg til «Hovedalternativet», antas det at antallet dødsfall på nasjonalt nivå, øker med 43 prosent fra 40 841 dødsfall i 2020 til 57 883 i 2050. (I 2020 var det 40 611 dødsfall, så SSB sin fremskriving lå nær fasiten).

– Årsaken til at antallet døde øker fremover, skyldes at befolkningen vokser. Det er flere som potensielt kan dø. På samme tid blir befolkningen eldre, og eldre personer har betydelig høyere sannsynlighet for å dø, forteller Stefan Leknes, forsker innen regionale befolkningsfremskrivinger hos SSB.

Forventer sterkest vekst i tilflyttingskommuner

SSB deler kommunene inn i seks grupper med ulik sentralitet, der Oslo og et par nabokommuner er de mest sentrale. De minst sentrale kommunene forventes minst vekst i antallet dødsfall, med «bare» 33-34 prosent flere dødsfall i 2050 enn i 2020. Det skyldes at aldringen av befolkningen allerede har kommet lengre i disse mindre sentrale kommunene.

Veksten i antall dødsfall i storbyer som Oslo og Bergen spås å bli lavere enn landsgjennomsnittet.

– Det skyldes at mange unge voksne flytter til de store bykommunene og får barn der, sier Leknes.

Trondheim og Stavanger vil ligge på landsgjennomsnittet, mens mange forstadskommuner kan forvente en betraktelig økning. Det skyldes flyttemønstrene. Ungdom flytter til storbyene og regionsentra. Når menn og kvinner møtes, ender det ofte med barn. Da flytter mange ut til en forstadskommune som tilbyr bedre plass til familieliv, og pendleravstand til jobben i byen. Når disse innflytterne blir gamle, må pendlerkommunene som har vært vant til å ha en ung befolkning, takle kraftig økning i antall eldre, og til slutt kraftig økning av antall dødsfall.

Sikrer nytt areal til flere graver

Klepp på Jæren er innpendlingskommune til Stavanger/Sandnes. Ut fra SSB sin fremskriving kan de forvente at antallet døde i 2050 kan bli hele 98 prosent høyere enn i 2020.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">– Vi hadde en nøye gjennomgang av gravplassbehovet i 2020. Da gjorde jeg kommunen oppmerksom på deres ansvar, sier Inger Kari Søyland, kirkeverge i Klepp kyrkjelege fellesråd. I Klepp har fellesrådet tjenesteytingsavtale med kommunen.</span></span>
– Vi hadde en nøye gjennomgang av gravplassbehovet i 2020. Da gjorde jeg kommunen oppmerksom på deres ansvar, sier Inger Kari Søyland, kirkeverge i Klepp kyrkjelege fellesråd. I Klepp har fellesrådet tjenesteytingsavtale med kommunen.
<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Inger Kari Søyland, kirkeverge i Klepp kyrkjelege fellesråd.</span></span>
Inger Kari Søyland, kirkeverge i Klepp kyrkjelege fellesråd.

– Vi hadde en nøye gjennomgang av behovet for gravplasser i 2020. Da holdt vi oss til 3 prosenten, og tenkte ikke på eldrebølgen. Den må vi nok ta inn over oss, sier Inger Kari Søyland, kirkeverge i Klepp kyrkjelege fellesråd.

Til tross for en mulighet for fordobling av antallet dødsfall om 30 år, er ikke Søyland bekymra. Like før jul innviet de en ny gravplass i Klepp sentrum med plass til 3300 kistegraver. Siden de fleste er doble, har den plass til opptil 6 000 kister.

– Vi har også lagt til rette for felt for navna og unavna minnelunder, et tilbud vi ikke har hatt før, sier hun.

Klepp planlegger også en ny gravplass i tilknytting til Frøyland og Orstad kirke på tettstedet Orstad.

Lørenskog kommune utenfor Oslo kan forvente cirka 78 prosent flere dødsfall i 2050 enn i 2020. Ifølge kirkeverge Martin Ljønes har kommunen analysert gravplassbehovet fram til 2060. Kommunens ene gravplass er nylig utvidet med 6 000 nye plasser. Senest i 2027 går de i gang med å planlegge videre utvidelser.

Fremskrevne dødstall: 2020 – 2050

År Døde
202040841
202140949
202241130
202341383
202441708
202542105
202642573
202743111
202843714
202944380
203045102
203145868
203246675
203347509
203448363
203549216
203650065
203750887
203851674
203952410
204053096
204153719
204254289
204354807
204455283
204555728
204656158
204756579
204857003
204957437
205057883
<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">– Vi drifter vår ene gravplass, men kommunen har sørva oss bra slik at vi gradvis har kunnet utvide personellet ved behov, sier Martin Ljønes, kirkeverge i Lørenskog.</span></span>
– Vi drifter vår ene gravplass, men kommunen har sørva oss bra slik at vi gradvis har kunnet utvide personellet ved behov, sier Martin Ljønes, kirkeverge i Lørenskog.

– Befolkningsveksten er lagt til grunn for analysen. Ut fra dagens kapasitet og estimert beregning, går vi tom for ledige graver i 2037, sier Ljønes.

I Alta, som spås en vekst på 55 prosent flere dødsfall i 2050 enn i 2020, har fellesrådet lenge ønsket en ny gravplass i sentrum. Et ønske som ikke er oppfylt.

– Politikerne har landet på to alternativ, en ny gravplass øst og en ny gravplass vest for sentrum. Jeg tviler på at noen av dem vil være økonomisk gjennomførbare siden det sannsynligvis vil kreve kostbar masseutskifting, sier Gunnar Tangvik, som er kirkeverge i Alta fram til 1. februar 2022.

Som en foreløpig løsning er de to eksisterende sentrumsgravplassene utvidet. Den ene tok nylig i bruk 400 nye plasser. Den andre venter på godkjenning av 300 nye graver.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">– Jeg går inn i en ny stilling 1. februar i forbindelse med det nye festeregisteret, der jeg skal prøve å finne festere til de cirka 4 000 gravene som mangler det. Jeg regner med at dette, sammen med innføring av festeavgift vil frigjøre mange eldre graver, sier Gunnar Tangvik.</span></span>
– Jeg går inn i en ny stilling 1. februar i forbindelse med det nye festeregisteret, der jeg skal prøve å finne festere til de cirka 4 000 gravene som mangler det. Jeg regner med at dette, sammen med innføring av festeavgift vil frigjøre mange eldre graver, sier Gunnar Tangvik.

Alta er hele 3 849 km2 i utstrekning. Kommunen har seks distriktsgravplasser med god kapasitet, og to sentrumsgravplasser med lite ledig kapasitet.

– Det er ikke noe problem å oppfylle det formelle kravet om 3 prosent ledige gravsteder til befolkningen i kommunen, men det er kapasiteten i sentrum som må økes. Vi opplever at stadig flere eldre bosatt i distriktet vil begraves i sentrum, siden det er der barna deres bor, sier Tangvik.

Satser på mer gjenbruk og kremasjon

Alta har ikke hatt festeavgift, og dermed ikke et oppdatert festeregister. Dermed finnes det cirka 4 000 graver eldre enn 40 år uten kjent fester.

– Vi øker fokuset på gjenbruk av graver. Fra og med i år har vi innført festeavgift for å øke «omsetningen» av gamle graver, sier Tangvik.

De gamle gravene uten eier skal kartlegges slik at de kan brukes på nytt. Få altaværinger velger kremasjon. Det er langt til nærmeste krematorium, og det har ikke vært tradisjon for kremering.

– Vi ser gjerne at kremasjonsavgiften skal dekkes av kommunen for å stimulere til økt kremering, men det har foreløpig ikke blitt noe av, sier Tangvik.

Klepp har også lite tradisjon for kremering, men Søyland antar at tilbudet om navna minnelund gjør det mer aktuelt for jærbuen.

I Lørenskog jobbes det hardt for å gjenbruke gamle graver. Der er festetida senket fra fem til kun et år.

Vi regner med å slette graver oftere, siden festerne blir minnet om dette hvert år. Vi har også differensiert festeavgiften. Kistegraver som er 40 år gamle betaler dobbel festeavgift.

Martin Ljønes

– Vi regner med å slette graver oftere, siden festerne blir minnet om dette hvert år. Vi har også differensiert festeavgiften. Kistegraver som er 40 år gamle betaler dobbel festeavgift, sier Ljønes.

For å øke kapasiteten ytterligere, vurderes et nytt, og for noen kanskje litt kontroversielt, forslag.

– Det legges opp til at vi kan opprette «urnesatelitter» ulike steder i kommunen, nær der folk bor. Det kan være i tilknytting til park og boligområder. Hvordan det skal gjøres, er ikke bestemt ennå, sier han.

Forventer dekning av økte kostnader

Flere døde krever flere ansatte til å grave gravene, håndtere det administrative arbeidet, og stelle flere og større gravplasser.

– Vi har kommunal tjenesteytingsavtale for kirkegårdsdriften. Kommunen må nok på sikt styrke bemanningen, men de har en stor organisasjon og tar foreløpig unna dette, sier Tangvik i Alta.

Også i Klepp ligger en kommunal tjenesteytingsavtale til grunn.

– I samarbeid med kommunen møter vi utfordringene med økt behov for personell, sier Søyland.

I Lørenskog drifter fellesrådet gravplassen. Heller ikke de bekymrer seg for fremtidig mannskapsmangel.

– Kommunen har sørva oss bra. I 2021 fikk vi 1,2 friske millioner for å øke personellet til utvidelsen av gravplassen, sier Ljønes.

Tydelig tendens, men ingen fasit

SSB sine befolkningsfremskrivinger sier noe om en sannsynlig fremtidig utvikling. Men det er ingen krystallkule med fasitsvar på den enkelte kommunes fremtidige dødstall.

Framtida kan gi uforutsette endringer som for eksempel nye kriser som senker den forventa levealderen. Kanskje en ny pandemi. Eller så kan medisinske fremskritt øke levealderen. Vi kan også få nye flyttemønstre. Får for eksempel hjemmekontoret flere til å flytte tilbake til kommunen de kom fra? Eller får vi motsatt tendens: At eldre flytter dit barna, og ikke minst barnebarna, bor?

Sett bort fra alle om og men, er tendensen klar. Antallet dødsfall vil øke kraftig. Forvaltningene må forberede seg med for eksempel flere nye gravsteder, økt gjenbruk av gamle graver, og stimulering til mer kremasjon.

Powered by Labrador CMS