Ellen Haugland med ferdig kompost de selv har produsert.
Ellen Haugland med ferdig kompost de selv har produsert.

Komposterer alt planteavfall fra Trondheims gravplasser

Gravplassene reduserer kostnadene på innkjøp av jord og unngår å betale for deponering av avfallet. En vinn-vinn-situasjon for gravplassforvaltningen i Trondheim.

Publisert Sist oppdatert

På Charlottenlund gravlund i Trondheim, legger et arbeidslag lass på lass med feit og svart kompostjord rundt busker og mindre trær. Dette feltet har kompakt jord med mye stein og leire.

– Håpet er at meitemarken jobber kompostjorda ned i eksisterende jord slik at strukturen brytes opp samtidig som innholdet av humus øker, sier Ellen Haugland, arborist og anleggsgartner hos Kirkelig fellesråd i Trondheim.

Charlottenlund gravlund der de gjør forsøk med egenprodusert kompostjord.
Charlottenlund gravlund der de gjør forsøk med egenprodusert kompostjord.

Charlottenlund gravlund: Her gjøres forsøk med egenprodusert kompostjord.

Komposterer gress, visne sommerblomster, kvist og kvast

Kompostjorda kommer fra komposteringsreaktoren som er felles for alle Trondheims gravplasser. Den står på Tiller kirkegård sør i byen. Siden 2018 har alt planteavfall: plenavklipp, ugress, visne sommerblomster samt kvist og kvast fra hekklipp og beskjæring, blitt matet inn i reaktoren. Grovt avfall kvernes med krattknuser, mens større kvister flises opp med flishugger.

– Vi fyller på cirka en kubikkmeter hver dag. Det er hovedsaklig planteavfall vi har liggende på vent, tilsatt flis og gressavklipp for å sikre et godt forhold mellom karbon og nitrogen, sier Haugland.

Komposteringen følger vekstsesongen, og avsluttes om høsten. Ferdig kompost lagres i hauger til den skal brukes. Noe siktes for å få ut større klumper og kvister.

Kjapp prosess på grunn av omrøring, luft og god miks med karbon og nitrogen

Fra planteavfallet mates inn, til det kommer ut som kompost, tar det kun 14 dager.

– Ut kommer ferdig omdannet råkompost som kan ligge noen uker til ettermodning før bruk, sier Terje Helmersen, daglig leder i Jordpro Tiller AS, som har levert komposteringsreaktoren.

At prosessen, som i kompostbingen hjemme i hagen kan ta opptil to år, kun bruker to uker, skyldes optimalisert prosess. Reaktoren roterer sakte noen få ganger i døgnet, samtidig som det tilføres luft.

– Å sørge for at massene omrøres og får tilstrekkelig tilgang på luft, er sentralt. Nitrogenbalansen, miksen mellom karbon og nitrogen, er også viktig, poengterer Helmersen.

Bærekraftig behandling av eget avfall

Bakgrunnen for å starte med kompostering, var at fellesrådet ønsket en sirkulær økonomi med bedre avfallshåndtering.

– Det er mer fornuftig å kompostere eget avfall fremfor å betale for å deponere det. Samtidig sparer vi det vi måtte betale for å kjøpe jord, sier Haugland.

Tester videre med tanke på krukkejord

Etter tre år med komposteringsreaktor, er Kirkelig fellesråd i Trondheim stort sett fornøyd med resultatet. Men enn så lenge erstatter ikke kompostert planteavfall U-jord til stellbed og krukker. Veksten er ikke god nok.

– Vi driver med forsøk på videreforelding av komposten, med tanke på å bruke den til dette også, sier hun.

Selv om det hver dag mates 1 m3 planteavfall inn i reaktoren i høysesongen, er den egentlig for liten til å ta unna alt som gravplassene produserer. Om anlegget skal utvides, vil fellesrådet se på etterhvert.

– Da må vi ha en egen stilling til å drifte det, sier Haugland.

I dag drives anlegget av en ansatt på Tiller kirkegård, som har dette i tillegg til andre oppgaver.

Powered by Labrador CMS