Endringer i gravferdsloven

Publisert Sist oppdatert

To ganger i vår har Stortinget vedtatt endringer i gravferdsloven.

I april ble trossamfunnsloven vedtatt på grunnlag av Prop. 130 L (2018–2019). Lovvedtaket gjør også endringer i gravferdsloven. I juni hadde lovvedtak 130 grunnlag i Prop. 86 L (2019–2020).

Fredag 26. juni sendte departementet ut et informasjonsbrev hvor de orienterer om endringene i gravferdsloven.

En viktig endring er at loven nå tillater etablering av urnevegger. Departementet vil komme tilbake til forslag til nærmere regulering av gravlegging i urnevegg i forskrift.

§ 10 første ledd vil også oppheves. Noe som betyr at loven ikke lenger har særvilkår for kremasjon. Per i dag er bestemmelsen av kremasjon kan skje med mindre det er kjent at det var i strid med avdødes ønske.

Urnevegg i Narvik
Urnevegg i Narvik

En annen bestemmelse som har vært mye diskutert er § 23 som fra årsskiftet vil lyde: "Etter søknad fra kommunen kan fylkesmannen fastsette at ansvaret som lokal gravplassmyndighet etter loven skal ligge til kommunen." Det er altså fylkesmannen som kan overføre gravplassmyndigheten til kommunen.

Det har vært knyttet spenning til den praktiske håndteringen når bispedømmerådenes oppgaver skal overføres til fylkesmannen. Nå er det bestemt at oppgavene skal samles hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Dette blir regional gravplassmyndighet for hele landet, og funksjonen som gravplassrådgiver vil ligge i dette embetet.

At gravplassrådgiveren nå får en stab rundt seg, og at det opprettes en samlet instans som kun arbeider med gravplassrelaterte oppgaver kan ha mye å si for fagfeltet nasjonalt.

Du kan lese hele orienteringsbrevet fra departementet her.