Erling Lae ledet arbeidet med NOUen Lik og likskap som kom i 2014.
Erling Lae ledet arbeidet med NOUen Lik og likskap som kom i 2014.

NOU: LIK OG LIKSKAP

Ønsket lukka nisjer i urneveggene

Da Lik og likskap omtalte kolumbarier, trodde man ikke dette ville bli populært, men anså det heller som et godt supplement til gravlegging på en gravplass.

Publisert Sist oppdatert

Ifølge NOU 2014:2 (Norges offentlige utredninger) Lik og likskap, ble det slutt på å bruke kolumbarier (urnevegger) fra og med ny gravferdslov i 1997. Årsaken da var at askeurnene i de eksisterende urnehallene ble oppbevart i nisjer som ikke var lukket eller murt igjen. De krevde derfor vakthold.

Da Lik og likskap foreslo å igjen å tillate bruk av kolumbarium, ønsket man at urnene da skulle oppbevares i lukka nisjer. Nisjen trengte ikke å mures igjen, den kunne lukkes med gitter, vindu eller dør.

Anonym gravlegging etter endt festetid

I motsetning til urner i ordinære urnegravfelt, brytes ikke urna eller asken ned i nisjen i kolumbariet. Derfor må slik gravleggingen skje i to omganger, først med innsett i nisje i kolumbariet, deretter med gravlegging i jord etter fredningstida. Likevel er bruk av kolumbarium å regne som en endelig gravlegging siden de pårørende i ettertid ikke kan kreve gravlegging i ordinær urnegrav.

Etter at fredningstida er ute, foreslo Lik og likskap at gravferdsmyndigheten kan gravlegge urner fra kolumbarier i en anonym urnegrav eller anonym minnelund. Eventuell overføring av aske til en annen urne før denne anonyme gravleggingen, ville ikke regnes som brudd på gravfreden.

Lik og likskap så det imidlertid ikke som viktig at gravlegging skjedde straks etter fredningstida. Det er bedre at urna blir stående, enn at kolumbariet har mange ubrukte nisjer. Det kan virke lite tiltalende.

Et alternativ som ikke sparer plass

Etter å ha vurdert bruken av kolumbarier i våre naboland, trodde ikke Lik og likskap at dette ville bli særlig mye brukt i Norge. Et eksempel på det er hentet fra København der 39 prosent av urnene ble satt inn i kolumbarier i 1921. I 2011 derimot, ble kun 16 urner, av mer enn 6600 kremasjoner, plassert i et kolumbarium i den danske hovedstaden.

I 2012 ble det i hele Finland kun satt inn 105 urner i et kolumbarium.

Lik og likskap sier ikke noe om hvorfor kolumbariene brukes så lite, heller ikke noe om kvaliteten på kolumbariene i våre naboland.

Skal erfaringene fra resten av Norden legges til grunn, er ikke behovet for å spare plass en hovedbegrunnelse for å anlegge kolumbarium. Dette blir heller sett på som et nytt alternativ, og dermed bredere tilbud, for gravlegging på gravplassen.

Powered by Labrador CMS