Urnelund, Søndre Slagen i Tønsberg. En kreativ bølgende linjeføring for geometrien i urnelunden har i praksis vist seg utfordrende, men ikke et uløselig problem for gravplassdriften.
Urnelund, Søndre Slagen i Tønsberg. En kreativ bølgende linjeføring for geometrien i urnelunden har i praksis vist seg utfordrende, men ikke et uløselig problem for gravplassdriften.

– Slutt med skammekroken

Skal urnegravfelt være attraktive, må de få like god behandling som kistegravfelt. De må ikke fylles til randen, men ha rom nok til at pårørende opplever dem som gode og intime steder.

Publisert Sist oppdatert
<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Landskapsarkitekt Ruth Hauge Bjørneseth.</span></span>
Landskapsarkitekt Ruth Hauge Bjørneseth.

Da landskapsarkitekt Ruth Hauge Bjørneseth fra Asplan Viak holdt foredraget «Hva kjennetegner gode urnegravfelt», startet hun med det som ikke er bra. Og det er for lite plass og for lite omtanke.

Ikke press for mye inn på for dårlig areal

Helt fra urnegravenes barndom har et sentralt motiv for å anlegge dem, vært at de sparer areal. I starten fikk de kun 1 m2, noe som ga trange felt. Det er nå økt til 2,25 m2, med plass til fire urner.

Et problem, er at mange urnefelt blir litt tilfeldig til. De anlegges på restareal i utkantene av gravplassene. Med stemoderlig behandling på annen rangs felt, er det ikke disse urnegravfeltene som er gravplassens mest attraktive.

– Det er nesten som skammekroker, sa Bjørneseth til lett humring blant fagdagdeltakerne.

Skammekrok eller ei, resultatet er at urnegravfelt ikke alltid får samme omtanke som de «ekte» gravfeltene. De med kister.

Kan lettere tilpasses eksisterende vegetasjon

De gode eksemplene på urnegravfelt, fant Bjørneseth der de er tilpasset stedet. Urner, siden de ikke krever samme dybde og hullstørrelse som ei kiste, kan plasseres tettere inntil trær. Det betyr at de passer godt på skogsgravplasser.

Men tenk sentral plassering, og ikke bare restareal. Dette er viktig også for kommuner med lav kremasjonsprosent, og som kanskje ikke har egne urnegravfelt. Skal kremasjonsprosenten økes, må publikum tilbys urnefelt som oppleves som gode. For det er følelsen av ro, verdighet, intimitet, kombinert med gode sitteplasser, som gir folk en god opplevelse på gravplassen. Får de dette på urnegravfeltet, blir det lettere å vurdere kremasjon som alternativ.

Skap variasjon med vegetasjon og vedtekter

Bruk vegetasjon til å skape romdannende element. Kanskje kan man velge rektangelforma urnegraver på 1x2,25 m i stedet for som kvadrat. Det er også mulig å ha sammenhengende bed for 2-3 gravminner som skaper nye, og varierte rom i urnegravfeltet.

– Vi må ikke gjøre det for komplisert, men heller ikke øde og trist. Bruk eksisterende vegetasjon og natur, rådet landskapsarkitekten.

Gravminne skal ikke være høyere enn 150 cm. bredere enn 85 cm. og tykkere enn 60 cm., begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelse ikke overstiger 0,2 m3 og vekten ikke overstiger 300 kg.

Gravferdsloven § 23

Hun nevnte også muligheten til å styre dimensjonen på gravminnene i lokale vedtekter, jamfør Gravplassforskriften § 23.

Bruk nok plass

Forvaltningene ble frarådet til å falle for fristelsen til å fylle urnegravfeltene maksimalt opp.

– Romslige urnegravfelt krever uansett mindre areal enn kistegraver, minnet hun om.

Selv om hun la vekt på å anlegge sentralt plasserte urnegravfelt, tok hun også opp muligheten til å gjenbruke gamle, små gravfelt til urner. Ikke minst gjaldt det rammegraver, som kan gjenbrukes til flere urnegraver. Gjerne i form av små navna minnelunder. Da bidrar urnegravene til å bevare gammel stemning og gammelt kulturmiljø. Men faller man for fristelsen til å fylle helt opp, ødelegges stemningen man ønsket å bevare.

Powered by Labrador CMS