Eiving Eggen, sosialantropolog og seremonirådgiver i Human-Etisk Forbund var foredragsholder på nordisk seminar
Eiving Eggen, sosialantropolog og seremonirådgiver i Human-Etisk Forbund var foredragsholder på nordisk seminar

Fullt hus på nordisk seminar i Drammen

Personer fra hele Norden var samlet til seminar i Drammen 2. - 3. mars. Tema var den flerkulturelle gravplassen.

Publisert Sist oppdatert

Seminaret var initiert av Nordisk forening for kirkegårder og krematorier. Arrangør var Norsk forening for gravplasskultur.

Nordisk seminar er ikke tidligere blitt arrangert i Norge, så programkomiteen visste ikke hvor mange deltakere man kunne forvente. Arrangementet endte opp med 80 påmeldte og flere på venteliste.

Det ble et lærerikt seminar der forskere og fagfolk med ulike bakgrunner ga sine perspektiver på gravplassens rolle og funksjon i det flerkulturelle samfunnet.

Gravplasskultur i endring

Ida Marie Høeg, professor ved Universitetet i Agder, åpnet seminaret med et foredrag om gravplasskultur i Norden.

Høeg argumenterte for at gravplasskulturen, i større grad enn tidligere, kjennetegnes ved demokratisering og pluralisering. Vi markerer død på flere og nye måter og ser eksempler på at gravplassens funksjon som minnested blir ivaretatt også på andre arenaer. For eksempel er det stadig flere som velger askespredning som gravleggingsform.

Også Eivind Eggen, sosialantropolog og seremonirådgiver i Human-Etisk forbund, var opptatt av behovet for ritualer og på hvilken måte gravferdspraksiser endres. Eggen snakket om ritualenes rolle i det flerkulturelle samfunnet og fokuserte blant annet på forholdet mellom trossamfunnene og personlig livsanskuelse. Han minnet om at individet alltid vil være den minste minoriteten.

Forskjeller mellom de Nordiske landene

En av fordelene med Nordisk samarbeid er økt kunnskap om likheter og ulikheter mellom de nordiske landene.

Fra hvert av de skandinaviske landene var det en representant som gikk gjennom regelverk og praksis samt hvordan forvaltningene legger til rette for ulike behov.

Gjennomgangene viste at man står overfor mange av de samme utfordringene, eksempelvis ønske om gravlegging uten kiste og tilrettelagte graver og gravfelt, men at lovverket regulerer enkelte praksiser ulikt. Deling av aske er for eksempel lov i Danmark, Sverige og Finland (under gitte betingelser), men ikke i Norge og Island.

Aktuelle forskningsprosjekter

Helena Nordh (Sveriges lantbruksuniversitet og NMBU) presenterte resultater fra det pågående forskningsprosjektet “Cemeteries and Crematoria as public spaces of belonging in Europe: a study of migrant and minority cultural inclusion, exclusion and integration”.

Prosjektet undersøker hvordan man jobber med å inkludere minoritetene i utvikling av gravplasser og hvordan minoritetene selv opplever å bli inkludert. Nordh har fokusert på byene Umeå og Eskilstuna i Sverige samt Drammen i Norge i sin forskning.

Grete Swensen fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) ga et skråblikk på temaet for seminaret. Hun har undersøkt, ikke bare hva som preger selve gravplassen i det flerkulturelle samfunnet, men også hvilke oppfatninger av gravplassen som sted som finnes hos mennesker med ulik kulturell bakgrunn.

I flere kulturer er det for eksempel liten tradisjon for å besøke eller gå gjennom gravplassen dersom man ikke har en grav å besøke. I enkelte asiatiske land knyttes dette til en forestilling om at man ikke skal forstyrre de døde.

Swensen understreket at dersom intensjonen er å styrke gravplassene som møtesteder må åpenheten synliggjøres, og at dette er noe man bør være oppmerksom på i utforming av elementer som veinett, vegetasjon, gjerder og porter.

Fremtidens gravplasser

Både Eric Venbrux, professor i Comparative Religious studies ved Radboud University i Nederland, og gravplassrådgiver Åse Skrøvset var blitt spurt om å se inn i spåkulen og foregripe fremtidens gravleggingspraksiser. Trenger vi gravplasser i fremtiden? Og hvordan vil gravplassen være utformet i 2050?

Venbrux var blant annet opptatt av at gravplassen har en viktig funksjon i det at den muliggjør kontakt på tvers av generasjoner og mellom levende og døde. Ifølge Venbrux er denne type kontakt et dyptliggende menneskelig behov.

Også Åse Skrøvset tror vi vil ha behov for gravplasser i fremtiden. Hun spår at man i 2050 vil ha en større variasjon i gravformer og gravtyper, og at dette vil ha betydning for gravplassenes utforming.

Kanskje vil vi også ha kolumbarier (urnehyller) og askespredning på gravplassene, selv om dettte per i dag vil kreve endringer i lovverket.

Skrøvset understreket at målet for fremtiden må være å ivareta gravplassene som vårt felles minnested. Og at for å få til det trenger vi en aktiv og fremoverlent gravplassforvaltning som setter brukeren, det vil si den gravplassen faktisk er til for, i sentrum.

Nordisk kongress i Tampere i 2021

Neste arrangement i regi av NFKK (Nordisk forening for kirkegårder og krematorier) er nordisk kongress i Tampere i Finland i 8-10 september 2021. Tema her skal være bærekraft.

Informasjon om arrangementet vil publiseres på nfkk.eu.