Forskriften sendt til høring

Ifølge høringsnotatet skal en urnevegg stå på en gravplass. Men det utelukker ikke at en ny gravplass, godkjent etter gravplassloven § 4, kun har urnevegg. Siden urnevegg krever begrenset med areal, kan dette derfor bli gode alternativ ved mindre kapell og krematorier.

Høringsnotatet åpner også opp for man kan søke om å opprette innendørs urnevegger. Det kan være i kirker som er tatt ut av bruk, eller i templer og seremonirom som er i vanlig bruk. I slike tilfeller må det søkes departementet om dispensasjon, jf. gravplassforskriften § 39.

Urner i urnevegg sidestilles med urner i jord

Tekst, fotografi, dekor og symbolbruk på urneveggen, skal være sømmelig, men departementet ser ikke noe behov for nasjonale regler som regulerer størrelsen på nisjene askeurnene plasseres i. Derimot skal nisjene være lukka, slik at urnene blir utilgjengelige. Hvordan nisjene lukkes, stilles det ikke krav til.

Hvis man ikke ønsker å lukke nisjen, for eksempel ved å ta i bruk bruk historiske urnevegger innomhus, kan det søkes dispensasjon for dette hos departementet.

Etter fredningstida foreslås det at urna gravlegges anonymt innenfor kommunen. De etterlatte deltar ikke ved denne gravleggingen, og har ingen påvirkning på hvor, når eller hvordan asken gravlegges.

Ingen særskilt grense for fredningstid i urneveggen

For at urnevegg ikke skal framstå som et mindre attraktivt alternativ, ønsker ikke departementet å ha en særskilt grense for fredningstid i urneveggen, men vil at den blir den samme som for urnegraver. Derimot må urnene som gravlegges i urnevegg, tåle å oppbevares i 100 år.

Det legges opp til at nisjen i urneveggen kan festes videre etter fredningstidens utløp. Her trer gravplassens egne vedtekter inn.

Høringsfristen er satt til 1. oktober.
Ny revidert gravplassforskrift er ventet å tre i kraft fra 1. januar 2022.

Lenke til «Høyringsnotat om namneflytting, teieplikt osb. Endringar i gravplasslova og gravplassforskrifta»: