Urneveggen på Vestre gravlund i Oslo.
Urneveggen på Vestre gravlund i Oslo.

REVISJON AV FORSKRIFTENE TIL GRAVFERDSLOVEN:

Forskriften sendt til høring

Urnevegger er på vei tilbake til norske gravplasser. Dette må regelverket tilpasse seg til. Endringsforslag til gravplassforskriften, som vil regulere bruken av urnevegger, er nå sendt på høring.

Publisert Sist oppdatert

Forslag til tekst

Her er forslaget til tekst angående urnevegg i gravplassforskriften:

§ 15a.
Anonym minnelund, navnet minnelund og urnevegg

Med minnelund forstås gravfelt på gravplass uten adgang til gravminne knyttet til den enkelte grav. § 13 første ledd og § 15 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for grav i anonym og navnet minnelund. Med urnevegg forstås vegg eller byggverk på gravplass med plass til askeurne i lukkede nisjer.

Gravens plassering på anonym minnelund er bare kjent for gravplassmyndigheten. Plassering av grav på navnet minnelund kan gjøres kjent. Anonym og navnet minnelund skal plasseres i atskilte gravfelt.

Ved anonym minnelund kan det plasseres minnesmerke. Ved navnet minnelund skal det plasseres minnesmerke med navn og data på de gravlagte. På urnevegg skal navn og data på de gravlagte stå utenpå den enkelte nisje. Dersom graven ikke festes etter fredningstidens utløp, gravlegges aske fra urnevegg anonymt på gravplass i kommunen.

Grav på anonym minnelund har ingen ansvarlig. På navnet minnelund og i urnevegg kan grav festes når det har gått 20 år etter gravleggingen. Nærmere bestemmelser gis i gravplassens vedtekter.

Gravplassforskrifta § 21 første leddet første setninga skal lyde:

Tekst, fotografi, dekor og symbolbruk på gravminne, minnesmerke og urnevegg skal være sømmelig, og det navnet som settes på, skal være identisk med navnet på den som er gravlagt.

Gravplassforskrifta § 31 første leddet ny andre setning skal lyde:

Urne som gravlegges i urnevegg, skal tåle oppbevaring i 100 år.

Ifølge høringsnotatet skal en urnevegg stå på en gravplass. Men det utelukker ikke at en ny gravplass, godkjent etter gravplassloven § 4, kun har urnevegg. Siden urnevegg krever begrenset med areal, kan dette derfor bli gode alternativ ved mindre kapell og krematorier.

Høringsnotatet åpner også opp for man kan søke om å opprette innendørs urnevegger. Det kan være i kirker som er tatt ut av bruk, eller i templer og seremonirom som er i vanlig bruk. I slike tilfeller må det søkes departementet om dispensasjon, jf. gravplassforskriften § 39.

Urner i urnevegg sidestilles med urner i jord

Tekst, fotografi, dekor og symbolbruk på urneveggen, skal være sømmelig, men departementet ser ikke noe behov for nasjonale regler som regulerer størrelsen på nisjene askeurnene plasseres i. Derimot skal nisjene være lukka, slik at urnene blir utilgjengelige. Hvordan nisjene lukkes, stilles det ikke krav til.

Hvis man ikke ønsker å lukke nisjen, for eksempel ved å ta i bruk bruk historiske urnevegger innomhus, kan det søkes dispensasjon for dette hos departementet.

Etter fredningstida foreslås det at urna gravlegges anonymt innenfor kommunen. De etterlatte deltar ikke ved denne gravleggingen, og har ingen påvirkning på hvor, når eller hvordan asken gravlegges.

Ingen særskilt grense for fredningstid i urneveggen

For at urnevegg ikke skal framstå som et mindre attraktivt alternativ, ønsker ikke departementet å ha en særskilt grense for fredningstid i urneveggen, men vil at den blir den samme som for urnegraver. Derimot må urnene som gravlegges i urnevegg, tåle å oppbevares i 100 år.

Det legges opp til at nisjen i urneveggen kan festes videre etter fredningstidens utløp. Her trer gravplassens egne vedtekter inn.

Høringsfristen er satt til 1. oktober.
Ny revidert gravplassforskrift er ventet å tre i kraft fra 1. januar 2022.

Lenke til «Høyringsnotat om namneflytting, teieplikt osb. Endringar i gravplasslova og gravplassforskrifta»: