Magnes Hustavenes, direktør i gravferdsetaten.
Magnes Hustavenes, direktør i gravferdsetaten.

En (nesten) ny etatsdirektør

Publisert Sist oppdatert

I juni i år tiltrådte Magne Hustavenes stillingen som direktør i gravferdsetaten i Oslo kommune. Gravplassen har tatt en kort prat med den ferske direktøren som har vært nesten 6 måneder i stillingen. Hvordan har det vært å tiltre stillingen midt i en pandemi? Hva tenker han om rollen som direktør i Norges største gravplassforvaltning og hvordan ser han for seg fremtiden for Oslos gravplasser?

Fra Sogn til gravferdsetaten

Magne Hustavenes (49) er opprinnelig sogning, men har bodd over halvparten av livet i Oslo. Han er utdannet sykepleier og har flere års ledererfaring fra sykehus og Oslo kommune. Interessen for fagfeltet gravplass har vært med ham helt siden oppveksten i ei lita bygd i Sogn, der han var med i begravelser fra han var liten.

– Der startet min interesse for gravplasser og gravferdsritualer, forteller direktøren.

Både utdanning og arbeidserfaring har siden gitt ham et solid grunnlag for å lede gravferdsetatens 127 ansatte. Han forteller at det likevel har vært en bratt læringskurve siden oppstarten i juni i år. Med mye nytt å sette seg inn har han vært takknemlig for dyktige kollegaer både i administrasjon og ute på gravplassene.

– Det 6-årige åremålet mitt startet i midten av juni 2020, og jeg har blitt tatt utrolig godt imot. Det er en etat med stor faglig kompetanse, dedikerte medarbeidere med stort engasjement. Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent, gjennomfør etatens mål og knytte kontakter i resten av landet.

Direktøren er opptatt av at gravplassen har mange funksjoner; en grav for den avdøde, et sted for pårørende å minnes, kulturminne, og en grønn oase i storbyen.

– Som etat skal vi ivareta alle disse funksjonene. Vi må sikre at byens innbyggere er informert om hvilket tilbud Gravferdsetaten har, og hvilke rettigheter og plikter som følger med den. Hvordan vi som samfunn tar vare på de døde sier mye om vårt menneskesyn, understreker han.

Direktør i unntakstilstand

En av utfordringene Hustavenes har måttet håndtere er den pågående koronapandemien. Han forteller at de praktiske utfordringene har vært mange, men at de ansatte har tatt nye rutiner og smittevernhensyn på strak arm. Selv har han ikke fått vært så mye ute og besøkt ansatte på gravplassene som han har ønsket, men dette vil det forhåpentligvis bli bedre tid til og mulighet for fremover.

I begynnelsen av pandemien mottok gravferdsetaten mange henvendelser fra etterlatte som ønsket å utsette seremoni og/eller urnenedsettelse. Hustavenes sier at dette nå har stabilisert seg og at man er tilbake på et tilnærmet normalt nivå når det gjelder seremonier.

– Gravferdsetaten ivaretar flere samfunnskritiske funksjoner: kremasjon og planlegging og gjennomføring av begravelser og bisettelser. Vårt fokus har vært, og er, på å kunne gjennomføre våre oppgaver med høy kvalitet under pandemien, sier Hustavenes.

Hvis Hustavenes skal lete etter noe positivt som har kommet ut av koronasituasjonen, så må det være den tette dialogen med samarbeidspartnerne. Bruk av seremonirom og planleggingen av dette har krevd et nærere samarbeid med både begravelsesbyråene, Virke gravferd og kirkelig fellesråd i Oslo.

– Denne erfaringen er det verdt å ta med seg videre. Men i det store bildet er det lite positivt ved en pandemi, understreker Hustavenes. Akkurat nå så handler det for mange mest om å holde ut og holde motet oppe.

De aller fleste medarbeiderne jobber på gravplassene. Deres arbeidshverdag er absolutt påvirket av pandemien, men det er nok Servicekontoret som har hatt den mest krevende omstillingen. De har hatt hjemmekontor siden pandemien startet. Det som skulle være midlertidig har nå vart i over åtte måneder, og det kommer til å vare en god stund til. Mange sliter med isolasjonen og savner det sosiale fellesskapet med kollegaer.

Ny gravplasslov og veien fremover

– Jeg brenner for å være en pådriver for nye gravferdsformer og bidra til å bryte ned tabu rundt døden, sier Magne Hustavenes.

Han ser mange muligheter når ny trossamfunnslov og gravplasslov trer i kraft fra nyttår, og forteller at Oslo er i gang med å diskutere etablering av urnevegger. Man kan selvfølgelig bygge nytt, men en annen mulighet er å istandsette ett eller flere av de gamle kolumbariene som ble etablert i Oslo i første del av 1900-tallet. Disse står jo fortsatt, selv om de ikke lenger er i aktiv bruk. Før det landes en endelig løsning vil man imidlertid vente til også den nye gravplassforskriften er på plass. Her vil det kunne komme nærmere reguleringer som berører bruk og etablering av urnevegg.

Hustavenes viser til rapporten «Tro det eller ei – Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo», som er utarbeidet av Tros- og livssynsutvalget, oppnevnt av byrådet i Oslo. Flere av utvalgets forslag berører gravferdsetaten. Han trekker frem forslaget om at Oslo kommune bør arbeide for en lovendring som gir mulighet for askespredning under regulerte forhold i tilknytning til gravplass, og anbefaling om at all felles utsmykning på de offentlige gravplassene gis nøytral utforming med tanke på tro og livssyn, som særlig interessante.

Utvalget anbefaler også at all drift og forvaltning av det offentlige ansvaret for gravferds i Oslo overføres til kommunen. Ifølge den nye gravplassloven vil kommunene kunne sende søknad om slik ansvarsoverskrivelse til fylkesmannen. Hustavenes forventer at Oslo kommune kommer til å søke, men at dette er en politisk beslutning som gravferdsetaten ikke har en styrende rolle i.

Med ny lov og direktør med et fremtidsrettet fokus er det spennende tider for gravplassforvaltningen, både i Oslo og nasjonalt. Historisk har Oslo vært en foregangsforvaltning som har vært tidlig ute med å tilpasse seg til nye løsninger for gravferd og gravplass. Gravplassen gleder seg til å følge det viktige arbeidet videre!