Karl Marx sitt fornemme hvilested

Kommunismens far er begravd på en engelsk gravplass med interessant historie.

Publisert Sist oppdatert

Det er på Highgate cemetery nord for London sentrum, at Marx ligger i dag. Fra Archway t-banestasjon går veien først opp en bratt trafikkert gate, før turen fortsetter gjennom den langt mer idylliske og erketypiske engelske parken Waterlow Park.

En eldre britisk frue sitter i inngangen til den østre delen av gravplassen.

– Det koster fire pund, sier hun smilende før hun slipper oss gjennom portene.

I den østre delen av Highgate kan de besøkende gå som de vil. Inngang til den eldre vestre delen av gravplassen derimot, som koster 12 pund, er kun åpen for guida turer. Det synes vi er litt i drøyeste laget prismessig siden det er Marx i den østre delen, som er målet.

Møtte befolkningseksplosjon med landlige gravplasser

I dag er London en spennende verdensmetropol. Men den britisk hovedstaden var stor allerede på starten av 1800-tallet. Rundt 1 million bodde i den overbefolka byen. Også de døde hadde det trangt. De ble begravd på ledig restareal mellom boliger og butikker. Gravene var ofte kun et par fot dype. For at nedbrytingen skulle gå raskere, ble likene overstrødd med kalk, for ofte skulle gravstedet gjenbrukes allerede etter noen måneder.

Dette stinket. Og var smittefarlig. At folketallet eksploderte utover 1800-tallet, forsterket problemet. Myndighetene innså at noe måtte gjøres av hensyn til folkehelsa. Resultatet ble åpning av sju nye private gravplasser i landlige områder rundt London mellom 1833 og 1841. En av dem var Highgate som åpnet i 1839.

En populær gravplass for de rike

Når vi går innover stiene til den frodige og fredfylte parken dette er i dag, møter vi overraskende lite folk. Kun småfuglene som synger høyt over oss i trekronene, forsøker å overdøve det svake suset fra londontrafikken bortenfor murene.

Highgate ligger i en sørvendt bakke. Sola varmer godt. Høyden og utsikten gjorde at dette ble et populært sted å begraves for de rike. Det forklarer hvorfor gravplassen har så rik og variert utforming av gravminner. Mye av den mest spektakulære gravplassarkitekturen ligger imidlertid i Highgates vestre del. Den delen vi ikke har betalt oss adgang til. Den som ønsker å se katakombene og mausoleene her, må derfor delta på en guida turer.

Populariteten førte til at London Cemetery Company, som drev stedet, valgte å utvide gravplassen med 20 acres (cirka 81 mål) østenfor gata Swain’s lane som deler gravplassen i to. Denne østre delen åpnet i 1854.

Ble flyttet til mer fremtredende plass

Da Marx døde i 1883, var Highgate fortsatt en populær gravplass. Hans monument, som det ligger blomsterbuketter foran når vi ankommer, og som de få andre turistene stopper opp ved for å fotografere, er imidlertid av nyere dato. Det ble satt opp i 1955 av kommunistpartiet.

I dag er det iøynefallende og nærmest umulig å overse. Men opprinnelig lå Marx i sin kones mer anonyme grav i en langt mer unnselig smal sidesti lenger nede. I dag er flere kommunister og politiske aktivister begravd nær bysten av Marx. Deres graver er også pyntet med røde roser, passende nok siden vårt besøk er kun et par uker etter 1. mai.

Forfalt før gravplassen ble overtatt av idealister

Ved århundreskiftet hadde Highgate mistet sin popularitet og nedgangstidene satte inn. Forfallet økte under 1. verdenskrig da gartnere og gravplassarbeidere ble sendt til skyttergravene. I 1960 gikk London Cemetery Company konkurs. Highgate ble overtatt av United Cemetery Company, som i 15 år forsøkte å holde stedet i drift. Men da fondsmidlene forsvant, stengte portene i 1975.

The Friends of Highgate Cemetery, som fortsatt driver stedet, ble etablert samme år. Da arbeidet med å restaurere den tidligere så fornemme gravplassen startet, var mye forfallent og ødelagt av vandaler. Ved hjelp av inngangspenger fra blant annet turister, pusses stadig mer opp. I dag er Highgate et godt sted å besøke, selv om det ikke er vanskelig å se områdene som gjenstår å restaurere.

Nå er Highgate åpnet for nye begravelser. Det er riktignok ikke lenger snakk om 30 begravelser per dag, slik de var på det meste, men i snitt en begravelse i uka.