Åndenes by

Da forholdet mellom Vietnam og USA bedret seg, fikk vietnamesere bosatt i Amerika lov til å sende penger til slektningene i gamlelandet. Et spesielt utslag av denne pengestrømmen er de overdådige gravmausoléene i fiskerlandsbyen An Bang utenfor byen Hué.

Publisert

Fakta om Åndenes by

Etter en 45 minutters kjøretur, er Hués trafikkaos lagt bak oss og erstattet med rismarker og vannbøfler. Vi har tatt av hovedveien, og kjører inn en smal og humpete landevei, omgitt av fattigslige hus. Når bilen stanser, har vi ankommet en av de mer bisarre gravplassene vi har besøkt.

Vi er i fiskerlandsbyen An Bang, nå mest kjent for å huse «The City of Ghosts» - Åndenes by.

På hver side av veien står det ene prangende gravmausoléet etter det andre selv en småkonge ikke ville skjemmes av. Men det er ikke en levende sjel å skue under tropesola, med unntak av et par døsige kyr som drøvtygger litt lenger borte langs veien.

– Er det slanger her? spør vi med et nervøst smil idet vi titter ned på sandalene, men sjåføren bare ler av oss og slår ned bilsetet for å ta seg en formiddagslur i skyggen.

Naboene konkurrerer seg i mellom

Mausoléene er nye. De er bygget etter 1990, som var da den vietnamesiske staten tillot vietnameserne i USA å sende penger til sine slektninger. An Bang ligger ved en sandstrand. Etter Vietnamkrigen flyktet mange ut på havet i overfylte båter. Båtflyktningene bosatte seg i mange land, deriblant USA og Norge.

Ifølge en vietnamesisk reiseoperatør, som har skrevet en artikkel om stedet, har rundt 90 prosent av landsbybeboerne utenlandske slektninger. Pengene er imidlertid ikke brukt til å bygge bedre hjem for de levende. De brukes i en konkurranse naboene i mellom om hvem som bygger det flotteste mausoléet for sine døde.

Ikke mindre enn 3 000 prangende gravsteder ligger spredd utover et 3 kilometer langt strekk langs veien. Gravplassen er blitt så stor, at den omslutter den opprinnelige landsbyen. Hvert gravsted kan koste så mye som US $ 30 000 – US $ 50 000. Det er en anselig sum i lavkostnadslandet Vietnam.

Alle stilarter er representert

I det vi går innover gravplassen, mister vi hverandre straks av syne. Det er lett å gå seg vill. Gravstedene virker tilfeldig plassert, hulter til bulter, og danner en labyrint av dragehoder, trapper og spir. Her finnes ingen tydelig gravplassplan eller prosesjonsvei.

Monumentene i friske farger ser dyre ut, og er fullstendig dekket med inskripsjoner, kruseduller og fabeldyr. Dit jeg vandrer inn, dominerer kristne kors toppene av monumentene, men gravplassen skal ha alle stilarter representert, fra katolsk, til buddhistisk, taoistisk og muslimsk.

Men om monumentene er prangende, er bakken desto fattigsligere. Ugras, flattrampa plastflasker og soltørka kuruker ligger utover den finkorna hvite sanden. Men heldigvis ligger ingen slanger på lur blant haugene med vissent lauv.

Gravplassen er et bisart skue

Gravplassen i An Bang er spesiell. Den er både vakker, overdådig og storslagen. Men summen av de imponerende mausoléene er bisarr. Ikke minst når blikket vandrer bort til de enkle skurene langs veien til «The City of Ghosts».