Nøkketungen får mange gjester i løpet av sommeren.
Nøkketungen får mange gjester i løpet av sommeren.

Hva er naturmangfold?

Begrepet naturmangfold rommer både biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold. Biologisk mangfold, beskriver mangfoldet av økosystemer, arter, genetiske variasjoner innenfor artene, samt de økologiske sammenhengene mellom alle disse.

Dette er del 2 av fire artikler om Naturmangfold på gravplassen.


Internasjonale og nasjonale retningslinjer og regler

Konvensjonen om biologisk mangfold ble vedtatt på FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i juni 1992. Den har tre mål; bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av biologiske ressurser og rettferdig fordeling av genetiske ressurser.

Erkjennelsen av at sosiale, økonomiske og økologiske forhold påvirker hverandre er fundamentet i arbeidet med bærekraftig utvikling som har pågått de siste årtier.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FNs 17 bærekraftsmål som ble vedtatt i 2015.</span></span>
FNs 17 bærekraftsmål som ble vedtatt i 2015.

I 2015 vedtok FN 17 bærekraftsmål som skal fungere som et felles globalt veikart for nasjoner, næringsliv og sivilsamfunn. Det er særlig mål 14, Livet på havet, og mål 15, Livet på land, som omhandler bærekraftig bruk av økosystemer og som forsøker å stoppe det globale tap av artsmangfold.

I Norge regulerer naturmangfoldloven fra 2009 hvordan alle samfunnssektorer har et felles ansvar for å styrke realiseringen av Norges internasjonale miljøforpliktelser og bidra til å oppfylle grunnlovens paragraf 112, også kalt miljøparagrafen, som skal verne naturen for kommende generasjoner. I 2015, samme år som FN vedtok både bærekraftsmålene og Paris-avtalen for å begrense klimaendringer, lanserte regjeringen stortingsmelding 14 (2015-2016) Natur for livet, som en norsk handlingsplan for naturmangfold.

Naturmangfold har sin naturlige plass innenfor en bærekraftig gravplassdrift.

Trusler mot naturmangfoldet i Norge og verden

Jordens økosystemer består av et utrolig artsmangfold som på forskjellige måter påvirker hverandre og er avhengige av hverandre.

I dag påvirker menneskelig aktivitet nærmest alt liv på jorda. Klimaendringer og utstrakt arealbruk i menneskers interesse er blant de faktorer med størst negativ konsekvens for naturmang- foldet.

I Verdens naturpanel sin rapport fra 2019, slår en alarm om at nærmere én million arter er utrydningstruet. Rapporten sier at over 2 000 arter er utrydningstruet i Norge, og også her er hovedgrunnen endret arealbruk. Tap av naturmangfold er en akutt utfordring for livet på kloden vår.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Plast på avveier truer livet i havet.</span></span>
Plast på avveier truer livet i havet.
<span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Asfalt i urbane strøk er med å fortrenge biologisk mangfold.</span></span>
Asfalt i urbane strøk er med å fortrenge biologisk mangfold.

Naturen er mer produktiv og robust når artsmangfoldet er intakt. I naturen er det et samspill mellom arter, hvor de fleste arter påvirker andre arter i ulike næringskjeder og komplekse kretsløp. Arter har ulike funksjoner, som å pollinere, fiksere nitrogen, spre frø, bryte ned organisk materiale, blande jorda, spise andre arter, produsere biomasse m.m. Hver og én spiller de sin egen rolle.

Aldersvariasjon på trær, og mangfold av ulike treslag påvirker hva slags fugler som hekker i skogen. Om skogen blir ensartet med kun trær i samme alder og treslag, som hogges samtidig, påvirkes også insektlivet, antall sopper som også fungerer som nedbrytere og antall mose- og lavarter.

I jordbrukets kulturlandskap hvor gras er høstet til fôr og dyr har beitet i utallige generasjoner er samspillet og artene svært følsomme for overgjødsling eller gjengroing. Mange blomsterarter og pollinerende insekter som har spesialisert seg på ulike blomster er helt avhengig av tradisjonell skjøtsel og trues ved moderne jordbruksdrift.

Det komplekse samspillet mellom arter foregår i alle økosystem. Noen ganger «reparerer» økosystemet seg selv om vi fjerner en art, mens andre ganger kan til slutt hele systemer kollapse.

Forskning har vist at artsmangfold gir naturen en større robusthet som innebærer motstandskraft mot endring og evne til å hente seg inn igjen etter forstyrrelser. Det er viktige egenskaper, for slik kan naturen selv beskytte oss mot for eksempel flom og tørkeperioder som følge av klimaendringene.

Naturmangfoldsloven fra 2009

I Norge regulerer naturmangfoldsloven fra 2009 hvordan alle samfunnssektorer har et felles ansvar for å styrke realiseringen av Norges internasjonale forpliktelser.

Plast på avveier truer livet i havet.

Asfalt i urbane strøk er med å fortrenge biologisk mangfold.

Egen veileder for naturmangfold på gravplassen

Veilederen om naturmangfold på gravplassen er et samarbeidprosjekt mellom Gravplassrådgiveren (inntil 31.12.2020 - nå Statsforvalteren), KA (Arbeidsgiver for kirkelige virksomheter) og Kirkerådet. Vi har tatt utgangspunkt i at tap av naturmangfold er en av vår tids største utfordringer og vist til internasjonale og nasjonale retningslinjer for å ta vare på og styrke naturmangfoldet.

Innledningsvis forteller vi hvordan Gravferdsetaten i Oslo har lagt til rette for et større naturmangfold ved Vestre gravlund. Videre finner dere en generell omtale om naturmangfold og omtale av gravplassenes ulike funksjoner og verdier.

Vi understreker at en allerede i planleggingsfasen må legge til rette for naturmangfold og har påpekt ulike forhold som bør tas hensyn til. Til sist gir vi noen generelle råd og forslag til tiltak for hvordan en kan legge om driften for å fremme naturmangfold.

Vår hensikt og ønske er at veilederen skal gi inspirasjon til arbeidet for å styrke naturmangfoldet på norske gravplasser.

Den digitale versjonen av veilederen ligger her.

Det vurderes å lage flere veiledere innenfor bærekraftig gravplassdrift.

Åse Skrøvset (Statsforvalteren)
Hans-Jürgen Schorre (Kirkerådet)
Eirik Stople (KA)

Kilder/referanser:

Skriftlige:
Kirsten Lunde, NMBU
Ingjerd Solfjeld, NMBU
Bente-Sølvi Toverød, NMBU
Inger Marie Eidsten, Sandefjord kommune
Anne Irgens, Norconsult

Muntlige:
Magnus Gommerud Nilsen, Gravferdsetaten i Oslo
Wenche Dramstad, NMBU

Powered by Labrador CMS