– Det ble heldigvis ikke store materielle skader, men brannen førte likevel til driftsstans, sier gravplassjef i Stavanger Sissel Bryne Hedland (til venstre) og nestleder på krematoriet Ingvill Lothe.
– Det ble heldigvis ikke store materielle skader, men brannen førte likevel til driftsstans, sier gravplassjef i Stavanger Sissel Bryne Hedland (til venstre) og nestleder på krematoriet Ingvill Lothe.

Kremattoriebrann i Stavanger

Mandag 17. august brant det i krematoriet i Stavanger. Snarrådig reaksjon forhindret større fysiske skader, men inntil videre har krematoriet måttet stenge normal drift.

Publisert

– Brannen viste ikke igjen på instrumentpanelet vårt, men da jeg kjente røyklukt, slo jeg straks av systemet. Vi så ikke noe tegn til brannen da vi gikk ned til det tekniske rommet under krematorieovnen heller. Ikke før min kollega kikket opp i taket, forstod vi hvor det brant, forteller nestleder ved krematoriet Ingvill Lothe.

Lakken på baksiden av ovnen flasset av, og det var mulig å skimte flammer.

Brannårsaken er ukjent

Det er fortsatt ikke avklart hva som forårsaket brannen i krematorieovnen.

– Vi undersøker hva brannen skyldes. Så langt vet vi at gassbrenneren er ødelagt, flere ledninger er svidd og en bakplate ødelagt, sier gravplassjef Sissel Bryne Hedland.

Svidd lukt fra smelta ledninger, varslet brannen.
Svidd lukt fra smelta ledninger, varslet brannen.

Hverken hun eller Lothe kjenner til at det har brent på deres krematorium før, men brann eller branntilløp i krematorier er ikke så sjeldent, noe et kjapt Google-søk vil røpe. Det man foreløpig kan fastslå, er at ovnen slo seg på automatisk rundt 05.15 slik den skal, og at varmen fortsatt var 30 grader unna de 856 gradene ovnen skal nå før den er klar til bruk for kremasjon.

– Heldigvis ble brannen stoppet raskt ved Ingvills resolutte handling, sier gravplassjefen og titter fornøyd bort på kollegaen.

– Dette viser også at man aldri skal være tilbakeholden med å ringe brannvesenet. De kom med en gang, fortsetter Hedland.

– Jeg var usikker på om jeg skulle ringe, det er jo en terskel, men jeg var glad jeg ringte brannvesenet selv om brannen var slukket da de kom like etter, sier Lothe.

Driftsstans inntil videre

Brannen har ført til driftsstans. Hedland tør ikke spå når krematorieovnen igjen er klar til bruk. Brannen kom på et spesielt uheldig tidspunkt, siden korona-pandemien har ført til økt interesse for å velge kremasjon. Hvorfor, vet de ikke, men Hedland spekulerer i at det kan skyldes restriksjonene på seremoniene ved kistebegravelser, og at pandemien har ført til økt bevissthet rundt valget av gravferdsform.

– Vi merket økningen allerede i februar/mars, sier Lothe.

Foreløpig merker ikke publikum særlig forskjell. Seremonirommet er uskadd, og brukes som normalt. Men de avdøde må sendes ut av fylket.

– Vi foretrekker å sende de avdøde kun til et sted. Foreløpig bruker vi Vestfold krematorium siden de hadde ledig kapasitet. Vi håper vi kan begynne å bruke Bergen i løpet av uke 38, siden de er nærmere oss, sier gravplassjefen.

Finnes to hovedårsaker til krematoriebrann

– Kremasjonsprosessen krever høy temperatur. Derfor jobbes det mye med å holde temperaturen nede før avgassene når filteret, sier Heine Solstrand i krematorienettverket.
– Kremasjonsprosessen krever høy temperatur. Derfor jobbes det mye med å holde temperaturen nede før avgassene når filteret, sier Heine Solstrand i krematorienettverket.

Heine Solstrand, arbeidsleder ved Møllendal kapell og krematorium i Bergen, og medlem av krematorienettverket, bekrefter at Stavanger skal få hjelp fra uke 38 når murverket i den siste av deres to ovner er skiftet ut.

– Egentlig skulle begge ovnene fått byttet ut murverket i mars, men så kom korona. Vi fikk høre om brannen i Stavanger akkurat da vi hadde begynt å rive murverket i vår ovn nummer to. De skulle vært reserveløsning for oss, så det var dårlig timing, sier han.

Selv har han ikke opplevd krematoriebrann de elleve årene han har jobbet på Møllendal, men har hørt om flere branner rundt om i landet.

– Generelt sett er de to største brannrisikoene innsetting av kiste i ovn, og rensing av røykgassene, sier han.

Hvis noe skjer med mekanikken under innsetting av kiste, som antennes straks den føres inn i den varme ovnen, er det brannfarlig. Derfor øves det på å takle situasjoner der kista setter seg fast. Branntepper skal være tilgjengelige.

Krematorier med mer enn 200 årlige kremasjoner, renser avgassene. Denne gassen, med finkorna sotpartikler, skal ikke overstige 1200 grader. På vei ut, kontrolleres det at temperaturen ikke er for høy. Dersom temperaturen i kjølevannet overstiger 105 grader, eller at gassens temperatur etter kjøling fortsatt er på mer enn 175 grader før den når filteret, fører det til «bypass»; at gassen sendes utenom filtreringsanlegget slik det gjøres på de mindre krematoriene.

– Siden det er et lukket system, skal det uansett mye til før en filterbrann sprer seg i bygget. Da brenner filteret opp, og så må man nok bytte viftene, sier han.

Tåler en spøk

En brann i et krematorium gir ofte humoristisk vinkla artikler i lokalpressen, med påfølgende morsomheter i sosiale medier. Selv om en brann på egen arbeidsplass potensielt kan være både farlig og traumatisk, tar hverken Lothe og Hedland seg nær av vitsene.

– Så lenge det går bra, og det gjorde det jo her, er det bra med litt godmodig humor, sier gravplassjefen.

– Vi tar oss ikke selv så høytidelig. Dette er ikke noe å bli krenket av, føyer Lothe til.