Hurtigkompostering av lik

I delstaten Washington har selskapet Recompose fått alle tillatelser til å bruke «hurtigkompostering» for å bryte ned menneskelige levninger.
I delstaten Washington har selskapet Recompose fått alle tillatelser til å bruke «hurtigkompostering» for å bryte ned menneskelige levninger.

Ny metode for nedbryting av lik i USA

I delstaten Washington i USA har selskapet Recompose nylig fått tillatelse til å bruke «hurtigkompostering» som metode for nedbryting av menneskelige levninger.

Publisert   Sist oppdatert

I dag ligger delstatens kremasjonsprosent på cirka 75. Ifølge Recompose skal deres metode for nedbryting, spare miljøet for et tonn med CO2 per person i forhold til kremasjon og ordinær kistebegravelse, siden denne gassen skal deponeres. Etter kun 30 dager skal den døde være forvandlet til jord. Dette skjer i en beholder der den avdøde er dekket med treflis, og der ventilasjon gir gode forhold for varmekjære mikrober. Til og med tenner og knokler skal brytes ned. Sluttresultatet blir ¾ m3 med ren jord.

Metoden er uproblematisk

Gravplassrådgiver, Åse Skrøvset. (Foto: Alf Bergin).
Gravplassrådgiver, Åse Skrøvset. (Foto: Alf Bergin).

Bruken av ord som recompose, som minner om det norske kompostering, kan gi noen uheldige assosiasjoner knyttet til vår gjenbruk av mat- og hageavfall. Samtidig er det en liknende tanke grunnlagt på miljøvern, redusert forurensing og bevaring av matjord, som ligger til grunn for Recompose sin metode. Metoden hinter også til ordene i norske gravferdsriter: Fra jord er du kommet til jord skal du bli.

Så metoden i seg selv, selv om den først kan høres litt fremmed ut, er strengt tatt ikke mer kontroversiell enn det å kremere våre avdøde. Det er prosessen, som skjer under jorda etter en kistebegravelse, som nå skal ta 30 dager i stedet for 20 år.

– Metoden beskrives som mer miljøvennlig og bærekraftig enn kistebegravelse og kremasjon, noe som er positivt, sier vår rådgiver for gravplasser Åse Skrøvset.

Hun synes det er positivt med flere alternativ til hvordan vi skal håndtere våre døde. Men per i dag, åpnes det ikke opp for denne metoden her til lands. Det vil kreve en lovendring.

– Det er ikke tatt høyde for det gjennom arbeidet med ny helhetlig lov for tro og livssyn, eller endringene i gravferdsloven som følge av dette arbeidet, sier Skrøvset, som imidlertid ikke avviser at det kan åpnes opp for denne metoden en gang i framtida.

Katrina Spade, en av gründerne av Recompose. (Foto: Craig Willse)
Katrina Spade, en av gründerne av Recompose. (Foto: Craig Willse)

Hvordan ta vare på jorda

Ifølge Recompose, er tanken i USA at de pårørende kan ta med seg litt eller all jorda hjem, og bruke den i hagen. Der kan de for eksempel plante et minnetre. Resten av jorda er tenkt brukt som jordforbedring i verneområder rundt storbyen Seattle.

Det er hva jorda skal brukes, Skrøvset mener reiser de problematiske spørsmålene. Ikke minst for gravplassene. For skal denne jorda deponeres på en gravplass, eller skal den benyttes til andre formål? Å grave jorda ned i en enkeltgrav kan virke meningsløst. Da kunne man like godt hatt en ordinær kistebegravelse.

– Når den gravlagte allerede er omdannet til jord, er det ikke lenger nødvendig med graver i tradisjonell forstand, sier hun.

Da kan hele eller deler av gravplassen i større grad fremstå som en minnepark, der jorda etter den avdøde inngår som del av grøntanlegget.

– Bruken av jorda i grøntanlegget vil imidlertid kunne reise etiske spørsmål knyttet til avdødes verdighet, sier hun.

Et annet spørsmål er om dette kan være aktuelt for de som ikke ønsker kremasjon, men der gravplassene har jordsmonn som er dårlig egnet for nedbryting av kistegraver. Kan dette være et alternativ til kostbar masseutskifting?