Antallet døde har under koronapandemien, ikke gitt utfordringer for kremasjonsdriften i Norge. Dette bildet er hentet fra Alfaset krematorium i Oslo.
Antallet døde har under koronapandemien, ikke gitt utfordringer for kremasjonsdriften i Norge. Dette bildet er hentet fra Alfaset krematorium i Oslo.

Krematorier taklet koronakrisen godt, også ved uventet driftsavbrudd

Heller ikke 790 covid-19 relaterte dødsfall per juni 2021 ga utfordringer for kremasjonsdriften, siden det samla antall dødsfall i Norge ikke økte.

Denne rapporten ble i fjor publisert i Pharos International. Det er et internasjonalt magasin for medlemmer av «The death-care community». Den er ført i pennen av Eirik Stople som tidligere jobbet i KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter).

Erfaringer fra Norge

KA, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, har ukentlig samlet inn rapporter til overordnet departement fra de 25 krematoriene i Norge om status og mulige utfordringer. I denne artikkelen presenterer vi rapporteringen og gir et bilde av hvordan to krematorier har håndtert utfordringer ved driftsstans under pandemien.

Ukentlig rapportering til overordnet departement

Ansatte ved gravplassene og krematoriene ble i mars 2020 definert som samfunnsviktig personell.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Artikkelforfatter, Eirik Stople.</span></span>
Artikkelforfatter, Eirik Stople.

På oppdrag fra overordnet departement har KA, Arbeisgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, gjennomført ukentlige spørreundersøkelser blant alle Norges 356 gravplassmyndigheter og 25 krematorier. De er bedt om å gi tilbakemelding på status, risiko og sårbarhet for å kunne opprettholde normal drift. På grunnlag av de innrapporterte svarene fra gravplassforvaltningene og krematoriumene, har KA levert ukentlig samlerapporter til overordnet departement. Fra uke 14 i 2021 har rapporteringen vært redusert til annen hver uke. Svarprosenten har hele tiden ligget på rundt 70 %. Det har ikke vært rapportert høsten 2021.

Utfordringer

Risikovurderingen og beredskapen har hele tiden vært ivaretatt av de som har ansvaret for krematoriedriften.

Rapporteringen viser at de fleste krematoriene er sårbare på grunn av må enheter med få ansatte. Ved et sykdomsutbrudd eller en karantenesituasjon, er risikoen stor for at driften lammes. Behov for spesialkompetanse gjør det vanskelig å finne kvalifiserte vikarer.

Flere krematorier har service-avtaler med firmaer i Europa. Ved stengte grenser og strenge karantenebestemmelser, har noen slitt med å få utført service og reparasjoner. Dette har ført til lengre driftsstanser hos enkelte krematorier. Situasjonen har vært håndtert ved samarbeid mellom krematoriene. Men ved et høyere antall døde, hadde dette kunnet resultere i en komplisert og alvorlig situasjon.

Tiltak

Det har vært jobbet systematisk og godt med smittevern både lokalt og nasjonalt. KA har bidratt til en nasjonal smittevernsveileder, utarbeidet ressursmateriell på nett og arrangert webinarer spesielt tilpasset gravplass- og krematoriedriften. Ved det enkelte krematorium har en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser og ut fra disse vurderingene igangsatt nødvendige tiltak. Det har vært stort fokus på prosedyrer og smitteverntiltak. Mange melder også om organisering av ansatte i ulike arbeidslag. Arbeidslagene er da ikke i kontakt med hverandre noe som gjør driften mindre sårbar ved en smitte- eller karantenesituasjon. Videre er det igangsatt opplæring av potensielle vikarer.

Videre arbeid

Vi ser det som viktig at både gravferd- og krematoriedriften også i framtiden ved pandemier og andre kritiske hendelser defineres som en viktig samfunnsfunksjon. Det bør være en løpende vurdering om disse i noen tilfeller også bør defineres som samfunnskritisk personell. Videre at aktuelle funksjoner som knytter seg til dødsfall, lagring, transport, emballering, gravlegging og kremering reflekteres inn kommunenes beredskapsarbeid. Gjeldende praksis og lovverk bør gjennomgås i lys av dette.

Utfordringer ved driftsstans

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">– Det ble heldigvis ikke store materielle skader, men brannen førte likevel til driftsstans, sier gravplassjef i Stavanger Sissel Bryne Hedland (til venstre) og nestleder på krematoriet Ingvill Lothe.</span></span>
– Det ble heldigvis ikke store materielle skader, men brannen førte likevel til driftsstans, sier gravplassjef i Stavanger Sissel Bryne Hedland (til venstre) og nestleder på krematoriet Ingvill Lothe.

Stavanger krematorium

– Vi er nå inne i det tredje driftsavbruddet i løpet av pandemien for byens krematorium, forteller gravplassjefen i Stavanger, Sissel Hedland Bryne. Nedstengningene skyltes overoppheting i brennkammer og utfordringer med styringsteknikken. De første nedstengningsperiodene var på henholdsvis 21 og 11 dager. De har bare en ovn og utfører årlig om lag 650 kremasjoner. Gravplassjefen er klar på at pandemien forsterket utfordringene ved driftsavbrudd. Det ble mer omstendelige prosesser og unødige forsinkelser da en var avhengig å få inn utenlandsk kompetanse.

– Ved å isolere de som kom fra utlandet fra annet personale ved krematoriet og et hyppig testprogram fikk vi dispensasjon fra de ordinære karantenereglene, forteller Hedland Bryne. Senere har norske myndigheter redusert karantenekravet for innreise for utføring av nødvendig reparasjonsarbeid ved krematoriene i Norge. Dette begrunnes i at krematoriedrift defineres som en samfunnskritisk funksjon.

Under pandemien har de også tatt forhåndsregler i den ordinære driften ved å organisere driftspersonalet i to driftslag.

– Slik vil vi kunne holde driften i gang selv om det skulle oppstå et smitteutbrudd som setter det ene driftslaget i karantene, avslutter gravplassjefen.

Ringerike krematorium

– Bildene fra Italia skremte. Vi skjerpet lagringsberedskapen ved blant annet å disponere kjølecontainer i tillegg til ordinær kjøleromskapasitet i kommunen. Videre utviklet vi en robust driftsorganisasjon, blant annet satte vi i gang opplæring av nytt personale for å kunne opprettholde driften av krematoriet ved et eventuelt lokalt covid-19 utbrudd, forteller kirkeverge Kjetil Gjærde i Ringerike kommune.

Da de fikk tekniske problemer med ovnen og måtte stenge ned var de avhengige av å få inn eksperter fra ovnsleverandøren i Sverige.

– Vedkommende person ble koronasyk og i tillegg hadde vi utfordringene knyttet til karantenereglene. Derfor var den sentrale dispensajonen med redusert karantenetid grunnet samfunnskritisk funksjon, viktig for oss, sier Gjærde.

Under nedstengningen av eget krematorium ble kremasjonen ivaretatt av andre krematorier i regionen. Situasjonen ble aldri kritisk. Gjerde understreker at pandemien har vært en vekker for å utvikle planer om et større regionalt krematorium og økt behov for ingeniørfaglig driftskompetanse.

Powered by Labrador CMS