Urnegraver i Østerrike
Urnegraver i Østerrike

Ønsker nye kolumbarier

Publisert

Denne artikkelen ble første gang publisert i Gravplassen nr. 4-2018. 24. april i år foreslo departementet at bruk av urnevegg (kolumbarium) igjen skal bli tillatt i Norge. Artikkelen illustrerer noe av bakgrunnen for lovendringsforslaget som nå er lagt frem.

– Oslo er i startgropa for planlegging av nye kolumbarier, sier Lene Mürer, direktør for Gravferdsetaten i Oslo kommune.

I utlandet er det vanlig å gravlegge sine avdøde i kolumbarier, men i Norge er denne begravelsesformen lite kjent. Det er derfor ikke noe folkekrav om å få dette tilbudet til sin gravplass, men blant de som jobber med gravferdsproblematikk ser interessen for kolumbarier ut til å være økende.

Muligheten tatt bort grunnet lite interesse

Tidligere fantes det en rekke kolumbarier rundt om i Norge, som urnehaller tilknyttet krematorier. Der kunne urner settes inn for langtidsoppbevaring. Denne muligheten var hjemlet i likbrenningsloven. Da ny gravferdslov med tilhørende forskrift trådte i kraft 1.januar 1997, falt denne muligheten bort.

– På slutten av 1900-tallet var det ikke interesse for å opprettholde urnehallene. Da forslag til ny gravferdslov var ute til høring, var det ikke protester mot at de skulle avvikles. Det var derimot full oppslutning om at urner bare skulle gravlegges i jord, sier Helge Klingberg som var kirkgårdskonsulent da gravferdsloven trådte i kraft.

Den labre interessen skyldtes at publikum i liten grad brukte tilbudet, og at urnehallene var lite tilgjengelige siden de lå innendørs med fastsatte åpningstider. Når de var åpne var det behov for et visst vakthold, noe som medførte ekstra kostnader.

Kolumbarium i kontinuerlig bruk

Kolumbariet i Narvik er fortsatt i
bruk. Fredskapellet i byen har plass til
420 urner. Det er satt inn 121 urner
der. Den siste så sent som 16. juli i år.
Kolumbariet i Narvik er fortsatt i bruk. Fredskapellet i byen har plass til 420 urner. Det er satt inn 121 urner der. Den siste så sent som 16. juli i år.

Men man må ikke til utlandet for å se et kolumbarium som er i bruk. Det rekker å dra til Narvik. Der har Fredskapellet to urnevegger utendørs med plass til 420 urner. Det er satt inn 121 urner her. Den første ble satt inn 22.08.1958. Den siste ble satt inn så sent som 16.07.2018.

– Vi har ingen dispensasjon, men vi har heller ikke fått noen formell beskjed om å «rive murene», sier Torgeir Mathisen, driftsleder ved Narvik kirkelige fellesråd, når han forteller hvorfor deres kolumbarium fortsatt er i bruk.

Mathisen er kritisk til at det ble iverksatt en gravferdslov som ga så store konsekvenser for de som var gravlagt i kolumbariet. I Narvik ønsket man ikke å fortelle de pårørende at deres gravsted, med innkjøpt minneplate til urneveggen, skulle legges ned, slik at de måtte kjøpe nytt gravminne til en ny grav. Den gang fantes ikke navnet minnelund som alternativ til de som ønsket et gravsted uten stell. Derfor ble ikke urnene tatt ut av kolumbariet og begravd i jorda, slik det ofte ble gjort andre steder.

Nå håper driftslederen at kolumbarier igjen skal bli tillatt. – Jeg kan ikke se en eneste fornuftig grunn til ikke å tillate gravsted i kolumbarium, slår han fast.

Egner seg godt for store byer

Åse Skrøvset, som er rådgiver for gravplassaker, får få henvendelser om å starte nye kolumbarier, men når det skjer kommer ønskene fra storbyene.

Oslo har ingen planer om å gjenåpne de nedlagte urnehallene på Vestre gravlund, men ønsker å etablere nye kolumbarier. Det kan tilføre gravplassene nye kulturelle og miljømessige verdier. Har gravplassen lite ledig areal, kan kolumbarier også bidra til å spare plass. Siden kolumbarier gir mulighet for gravlegging i høyden, kan de være aktuelle som nye lokale gravplasser for befolkningen inne i tettbebygde byområder.

– Minnelunder, askespredning og nedsettelse i sjø er gode, eksisterende tilbud, men det er ikke en begrunnelse for å la være å etablere nye, poengterer Mürer.

Tillatelse krever forskriftsendring

Urnevegg i Portofino, Italia
Urnevegg i Portofino, Italia

Da Åse Skrøvset startet som gravplassrådgiver i 2012, stilte hun spørsmål ved bakgrunnen for å forby kolumbarier som gravleggingsform, men forstår at det i stor grad skyldtes praktiske hensyn. At gravferdsforskriften sier at både kister og urner skal omsluttes av jord, henger sammen med kravet om nedbryting. Men hun er positiv til et større mangfold av gravleggingsformer.

– Jeg mener det vil være positivt om det ble åpnet opp for kolumbarier i Norge, sier hun.

Skilt til urnehallene på Solheim kirkegård
Skilt til urnehallene på Solheim kirkegård

Bestemmelsen som krever at urner skal være omsluttet i jord, ligger i gravferdsforskriften. Derfor antar hun det er tilstrekkelig at forskriften endres. Departementet kan også fravike bestemmelsen i forskriften, noe som betyr at forvaltninger som ønsker å etablere et kolumbarium før en eventuell forskriftsendring, kan søke departementet om tillatelse.

– Det kan være mange gode grunner til å etablere eller gjenåpne kolumbarium. Det vil tilføre gravplassene et helt nytt element, sier Skrøvset.

Gravferdsetaten i Oslo ønsker å gjøre dette enten forskriften endres eller ei. – Hvis det ikke kommer en snarlig lovendring, vil det bli søkt dispensasjon for en eller flere etableringer i hovedstaden, sier Mürer.

Trenger nye rutiner for askebehandling

Dagens askeurner, som skal ned i jorda, må være av nedbrytbart materiale. Urner som skal settes inn i kolumbarier, trenger ikke samme krav. Da blir det behov for nye rutiner for håndtering av aske og askeurne den dagen fredningstida eller festetida går ut, og urna skal fjernes fra kolumbariet. Dette vil gravferdsetaten i Oslo se på. De vil også vurdere mulighetene for at kolumbariene kan ha urner som brytes ned i løpet av fredningstida.

Vakthold og åpningstid for publikum må også vurderes for innendørs kolumbarium. I Narvik, der kolumbariet er utendørs, er ikke dette noe problem.