Så langt viser det seg at koronapandemien ikke har ført til overdødelighet i Norge.
Så langt viser det seg at koronapandemien ikke har ført til overdødelighet i Norge.

PÅVIRKER PANDEMIEN DØDSTALLENE?

Koronapandemien har ikke ført til overdødelighet i 2020

Mange land strever hardt under koronapandemien. Dødstallene stiger langt over det normale. «Annerledeslandet» Norge kan vise til stabile tall.

Publisert

Enkelte hevder at flere dør på grunn av pandemien. Men, i Norge har vi ingen overdødelighet i befolkningen.

Det er flere måter å måle dette på. Alle som bor i Norge og som dør, registreres i Folkeregisteret. Der holder man blant annet oversikt over følgende opplysninger:

  • Hvor folk bor
  • Fødselstidspunkt
  • Navn
  • Når blir nye barn født
  • Når noen dør

Denne informasjonen benyttes både av Folkehelseinstituttet (FHI) som med argusøyne følger pandemien, og gir sine anbefalinger til myndighetene. Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker også tallene fra Folkeregisteret.

I begynnelsen av hvert år, presenterer fagbladet Gravplassen en kremasjonsstatistikk. Den bygger på akkurat de samme offentlige tallene som allerede er utarbeidet.

I 2017 ble faktisk.no lansert i Norge

Dette er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. De eies av de største mediehusene i landet (VG, Dagbladet, NRK, TV2, amedia og Polarismedia). De gjorde i oktober 2020 en faktasjekk på en del påstander om at «Koronaviruset ikke er farligere enn en vanlig influensa». Denne påstanden er i følge faktisk.no faktisk helt feil.

Covid-19 er farligere enn vanlig influensa

De konkluderte med at Covid-19 er farligere enn vanlig influensa. De la til grunn en fersk forskningsgjennomgang på covid-19s dødelighet, som tilsa at rundt 0,68 prosent av dem som får sykdommen, dør. (Red. anm. Denne faktasjekken er imidlertid tre måneder gammel, og kan derfor inneholde utdaterte opplysninger eller råd om koronaviruset).

Verdens helseorganisasjon har estimater som sier at under 0,1 prosent av dem som blir smittet av en vanlig sesonginfluensa, dør.

De skriver at det er usikkerhet knyttet til estimatene for dødeligheten av begge sykdommene, og at det finnes alternative beregninger. Alt tyder imidlertid på at covid-19 er vesentlig farligere enn influensa.

Stabile dødstall i Norge de siste åra

Tallene på de som dør i løpet av et år i Norge, har de siste årene vært veldig stabile. I 2002 døde 44.711 personer i Norge. Siden 2014 er antallet døde redusert til mellom 40-41.000. Det har de siste årene ikke vært store utslag i noen retninger.

Alt tyder på at vi heller ikke foregående år vil oppleve det. Tallene for 2020 foreligger ikke enda, men hvert år i vårt første nummer av fagbladet Gravplassen (papirutgaven), presenteres kremasjonsstatistikk for siste år. Disse tallene vil kanskje være mer spennende, for å se om koronapandemien på noen måte påvirket antallet kremasjoner. Det er grunn til å tro at så har skjedd.

Lovverket beskriver at om en person kremeres, skal gravlegging skje senest 6 måneder etter dødsfallet. (§ 12 i gravferdsloven)

Valgte flere kremasjon framfor kistebegravelse?

I den situasjonen som oppsto da pandemien brøt ut, er det grunn til å tro at noen valgte kremasjon framfor kistebegravelse. Myndighetene la, på grunn av smittefaren, en del premisser for antall tilstedeværende under begravelser/bisettelser. Årets tall vil derfor avstedkomme større interesse enn tidligere. Eksempelvis: Førte pandemien til flere kremasjoner i Norge?

På steder der man fra før har høy kremasjonsprosent, vil nok ikke dette gi store utslag. Der kremasjonsprosenten er lav, kan det medvirke til at kremasjon som begravelsesform øker i Norge.