Bør kommunene kunne kreve avgift for kremasjon? Her fra ovnsrommet på Alfaset krematorium.
Bør kommunene kunne kreve avgift for kremasjon? Her fra ovnsrommet på Alfaset krematorium.

AKTUELT:

Kremasjonsavgift oppe til debatt

Det har lenge vært liten politisk vilje til å revurdere gravplasslovens paragraf 10 som sier at kommunene kan kreve avgift for kremasjon. I løpet av sommeren har kremasjonsavgiften blitt diskutert og kommentert av sentrale politikere i flere av de store mediene. Ser vi begynnelsen på en endring?

Publisert Sist oppdatert

At kremasjonsavgiften er lite hensiktsmessig i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og diskriminerer kremasjon som gravleggingsform, har blitt påpekt ved flere anledninger, senest i rapporten Krematorievirksomheten i Norge – Nå og i fremtiden fra Norsk kremasjonsstiftelse.

Allerede i 2014 fikk storting og regjering en offentlig utredning (Lik og likskap) som fastslo at kremasjon og gravlegging er et offentlig ansvar og skal være uten kostnader for de etterlatte.

Les også: Krematoriene mangler nasjonal styringsstruktur

Likevel har problemstillingen fått lite oppmerksomheten i den allmenne offentligheten. Til nå. I løpet av sommeren har både Vårt land og NRK utfordret politikerne og fått dem til å svare på hvorfor etterlatte i noen kommuner må betale så mye som 8000 kr for kremasjon, mens kistegravlegging ifølge loven skal være gratis.

Minister åpen for å sikre økonomisk likebehandling

Et viktig argument mot kremasjonsavgiften er at den diskriminerer tros- og livssynssamfunn hvor kremasjon er obligatorisk gravleggingsform.

I sikhismen, hinduismen og visse retninger innen buddhismen er kremasjon en sentral del av gravferdsritualet. Avisen Vårt land har vært i kontakt med Palvinder Singh som er forstander i en sikh-menighet i Oslo. Han mener avgiften er diskriminerende, for som sikh er kremasjon eneste mulighet.

Også generalsekretær i Buddhistforbundet Egil Lothe er glad problematikken løftes. Til Vårt land understreker han at kremasjon er særlig viktig for thai-buddhister i Norge.

Tros- og livssynsministeren ser at kremasjonsavgiften kan ramme trossamfunn på en urettferdig måte.
Tros- og livssynsministeren ser at kremasjonsavgiften kan ramme trossamfunn på en urettferdig måte.

Som svar på kritikken sier tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) at hun er åpen for at det på sikt må vurderes å sikre økonomisk likebehandling av kistegravlegging og kremasjon. Hun ser at kremasjonsavgiften har et diskriminerende potensiale.

– Regjeringen har til nå ikke diskutert eller prioritert å kompensere kommunene for denne avgiften. Dette har heller ikke blitt tatt opp av Stortinget eller fra tros- og livssynssamfunnene selv. Men jeg ser at avgiften kan ha utilsiktete konsekvenser og kan ramme enkelte trossamfunn på en urettferdig måte, sier hun til Vårt land.

Samfunnsøkonomisk skivebom?

Tros- og livssynsministeren understreket videre at økonomi er en stor utfordring og at det i mange kommuner ikke er mulig å avvikle denne inntekten uten kompensasjon:

– Dersom vi skal gjøre noe med kremasjonsavgiften må kommunesektoren kompenseres for inntektstapene. Det er ikke noe som regjeringen til nå har diskutert.

Både NRK og Vårt land har, med henvisning til Gravplassen, tematisert den forventede økningen i antall døde og et påfølgende press på gravplassareal i kommunene.

Les også: Eldrebølgen slår inn over gravplassene

Kistegraver krever langt større plass enn urnegraver. Utvidelse av gravplassareal er svært ressurskrevende og i mange tilfeller stjeler man fra den allerede pressede matjorda. Ved å fjerne kremasjonsavgiften vil kommunene få noe høyere utgifter på kort sikt, men i et lengre perspektiv vil man kunne spare langt mer.

At lovverket gir fordeler for kistegraver kontra kremasjon, er derfor uhensiktsmessig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette var hovedbudskapet til Trygve W. Jordheim, kommunikasjonsdirektør i KA (arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter), da han møtte Rune Støstad (Ap) som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget til debatt i Dagsnytt 18.

Støstad gikk på sin side langt i å forsvare dagens ordning. Han viste til at gravplassareal er et kommunalt ansvar og at kommunen står fritt til å velge hvorvidt de vil ta kremasjonsavgift eller ikke. Et samlet storting står bak dagens ordning og det er kommunene selv som er best skikket til å finne gode løsninger, ifølge Støstad.

Vil sikre alle innbyggeres rett til kremasjon

Vil sommerens debatt om kremasjonsavgiften føre til reelle endringer? Eller har dette vært et medieblaff i agurktid? Det er vanskelig å spå i fremtiden. Men en ting som er sikkert er at sentrale aktører fra fagmiljøet ønsker debatten velkommen.

Både KA, Gravplassforeningen og regional gravplassmyndighet hos Statsforvalteren var involvert i det innledende arbeidet med den tidligere omtalte rapporten om krematorievirksomheten i Norge, da de «så behovet for å synliggjøre utfordringene for krematoriedrift i hele landet og sikre alle innbyggeres rett til kremasjon.»

Sitatet er hentet fra rapportens følgebrev som ble sendt til Barne- og familiedepartement, KS og andre relevante instanser.

Den som lever får se, hva kostnaden for å dø skal være i fremtidens Norge.

Powered by Labrador CMS