Fremtidsrettet og miljøvennlig krematoriedrift i søkelyset under årets fagdager

Årets krematoriefagdager gikk av stabelen 2.-3. desember i Bærum. Tema var kremasjon i et fremtidsrettet perspektiv. Et bredt spekter av foredragsholdere som undersøkte krematoriene og kremasjonens forutsetninger og vilkår i dagens samfunn fra ulike synsvinkler.

Norges høyeste kremasjonsprosent

Når krematoriefagdagene arrangeres i Bærum er det nærliggende å rette fokus mot kremasjonsprosenten og spørsmålet om hva som betinger den. Bærum har den høyeste kremasjonsprosenten i landet, og har ligget på topp i mange år. Hvordan forklare dette? Forvaltningen i Bærum ble utfordret på hva de tror årsaken til den høye kremasjonsandelen kan være.

Kaia Gunby Berger pekte på både arkitekturen og selve plasseringen av Haslum krematorium som mulige beveggrunner. Krematoriet ligger like ved Haslum kirke og er omkranset av kirkegården. Det er tegnet av arkitekt Jon Eng og stod ferdig til bruk i 1966. Gunby Berger kunne fortelle at krematoriet besøkes av arkitekturstudenter fra hele Europa. Samspillet mellom arkitektur, sted og funksjon gir helt særegne, vakre og verdige seremonirom. Kanskje har generasjoners bruk av disse vært med på å normalisere og tilgjengeliggjøre kremasjon i Bærum?

Bærum kommune har også fritt gravplassvalg og et bredt tilbud av ulike type urnegraver. På Lommedalen gravlund gravlegges det kun urner. Dette er faktorer som kan bidra til at kremasjon fremstår som et attraktivt valg ved gravferd i Bærum. At det å etablere urnelunder kan ha påvirkning på kremasjonsprosenten fikk vi også eksempel på i Geir Aure sin presentasjon av Moa urnelund i Ålesund. Under overskriften «tilbud gir etterspørsel» kunne han fortelle at kremasjonsandelen økte fra 20% før man tok i bruk Moa urnelund til ca. 60% på 1,5 år.

Er kremasjon miljøvennlig?

Men er det i seg selv et mål at kremasjonsprosenten skal øke? Kirsten Lunde fra NMBU stilte spørsmålet: Er kremasjon mer miljøvennlig enn andre nedbrytningsformer? Hun konkluderte med at mange av de nyeste gravleggingsformene, eksempelvis de ulike formene for hurtigkompostering som mediene har slått stort opp det siste året, neppe er mer miljøvennlig enn tradisjonell gravlegging. Kroppen har i seg selv nok mikrobiologisk materiale til nedbrytning, men trenger tilførsel av vann og luft. Men at vi trenger mer kunnskap, det vil si mer forskning, for å kunne gi svar på hva som er den mest miljøvennlige nedbrytningsformen.

Energi- og miljørådgiver Mie Fugleseth fra Asplan Viak beskrev hvordan man kan utarbeide klimaregnskap både ved nybygg og for eksisterende krematorier. Hun kom med flere konkrete eksempler på tiltak som kan sikre en mer miljøvennlig drift. Fugleseth understreket av valg av energikilde er helt sentralt, og at på sikt vil trolig implementering av elektriske ovner ha en stor miljøeffekt. Men også andre, mindre radikale tiltak, som å bytte til bedre fungerende styringssystem og med det optimalisere driften, samt utnyttelse av spillevarme, kan gi betydelig miljøgevinst.

Hvordan ser fremtiden ut?

Hvilke trender kan vi vente oss for kremasjon og seremoniformer i fremtiden? Eivind Eggen, sosialantropolog og seremonirådgiver for Human-Etisk Forbund, delte sine erfaringer og refleksjoner knytta til kremasjon og livssynsåpen seremoni. Individualisering av livsfaseriter er ifølge Eggen et trekk ved samfunnsutviklingen og vi kan dermed gå ut ifra at livssynsåpen seremoni er en seremoniform som vil øke i omfang.

Også departementet var på plass under årets fagdager. Martin Hill Oppegaard fra Barne- og familiedepartementet presenterte forslaget til Lov om tros- og livssynssamfunn, og konsekvensene for gravplassdrift generelt og krematorium spesielt. Det foreslås blant annet at fylkesmannen skal overta Bispedømmerådenes funksjon som gravplassmyndighet. Når loven går vedtas vil det med andre ord ha store konsekvenser for hvordan forvaltningen organiseres. Det legges også opp til videreføring av kremasjonsavgiften. Noe flere av foredragsholderne påpekte at står i strid med likebehandlingsprinsippet som sier at kremasjon og kistegravlegging skal være likestilte gravferdsformer.

Fagteknikk og praktisk kunnskap

Nytt for årets fagdager var innlemmelse av fagtekniske bolker spesielt rettet mot praktiske utfordringer og arbeidshverdagen på et krematorium. Trude Eikenes fra Bedriftshelsen hadde fokus på HMS i krematoriet, og ga verktøy for å sikre gode arbeidsforhold og rutiner. Deltagerne fikk også opplæring i hvordan man kan gjennomføre risikovurdering av eget arbeidsmiljø.

Anne Margrete Brøndelsbo delte Alfaset krematorium sine erfaringer med egenkontroll og ettersyn. Hun oppfordret til samarbeid både mellom krematorier og på tvers av landegrenser. Krematoriedrift er et smalt fagfelt og nettopp derfor bør vi dra nytte av hverandres ressurser og erfaringer, så ikke alle behøver å tråkke opp den samme stien på nytt.

Krematoriefagdagene er et viktig treffpunkt for dem som jobber på krematorium eller på annet vis med kremasjon i Norge. Årets program var viet fremtidsutsikter og hvordan man på beste måte kan legge til rette for formålstjenlig krematoriedrift.

Hva fremtiden vil bringe er det ingen som vet, men uansett hvilken retning utviklingen går vil vi trenge noen som arbeider med å opprettholde en plattform der kremasjons- og krematoriefaglige spørsmål blir tatt opp og arbeidet med.

En stor takk går til Ola Asp, Marianne Brattsveen og Per Øyvind Skrede som etter mange års innsats trer ut av Krematorienettverket og gir stafettpinnen videre til nye kandidater.