Tjensvoll gravlund ligger vakkert og skjermet til ved 
Mosvannsparken
i Stavanger.

Kapellet var det første
i Norge med et
livssynsnøytralt seremonirom.

Endring av Tjensvoll gravlund i Stavanger

Tjensvoll gravlund ble opprinnelig anlagt i 1963 og er tegnet av arkitektene Gullik og Mari Kollandsrud. Kapellet er av nyere dato og ble innviet i 1995, mens Gravlunden ble vigslet og tatt i bruk i 1964.

Gravplassutvidelsen er presentert av Multiconsult ved seksjonsleder og landskapsarkitekt Åsta Midtbø.

Gravlunden er en integrert del av grønt-strukturen rundt Mosvannet og mange går igjennom gravlunden daglig til og fra skole/jobb og aktiviteter. Gravfeltene har en karakteristisk hekkinnramming som er med å gi denne gravlunden en egen identitet. Kapellet er gravlundens naturlige sentrum.

Langs Henrik Ibsens gate og parkeringsplassen i øst avgrenses gravlunden av en jordvoll med natursteinsmur og en trerekke med for det meste asaltrær. Et skogsbelte i nord fungerer som overgang til Mosvannsparken og gravlunden har ikke gjerde mot Mosvannsparken, men en bratt skråning.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Et panoramabilde av gravlunden, med Mosvannet i bakgrunnen.</span></span>
Et panoramabilde av gravlunden, med Mosvannet i bakgrunnen.

Multiconsult fikk oppdraget med å prosjektere utvidelse av Tjensvoll gravlund i 2014. Utvidelsen var på 1585 urnegraver og 785 kistegraver. Dette inkluderer også en navnet minnelund. Arbeidet bygget på et skisseprosjekt fra 2007 og en vedtatt reguleringsendring for Tjensvoll gravlund i 2013.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Plantegning av Tjensvoll gravlund. Areal som ble endret er markert med rød og grønn skravur.</span></span>
Plantegning av Tjensvoll gravlund. Areal som ble endret er markert med rød og grønn skravur.

Situasjonen før utvidelsen

Gravlunden er preget av modernismen som preget arkitekturen da gravlunden ble anlagt, med rene former, rette linjer og funksjonaliteten i høysetet. Gravlunden er strengt inndelt med lave hekker av agnbøk og store trær, hvorav noen er gravplanter som har vokst seg store. Det er anlagt en streng prosesjonsvei sentralt gjennom gravlunden med gravene plassert i respektfull avstand fra prosesjonsveien. Det er lagt en parallell vei til prosesjonsveien lengst mot sør på gravlunden.

Terrenget på gravplassen er høyest mot sør der parallellveien markerer toppen på en skråning som går ned til prosesjonsveien. Fra prosesjonsveien til grensen mot friområdet ved Mosvannet i nord er det tilnærmet flatt, før en bratt skråning skiller gravplassen og friområdet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Terrenget skråner oppover mot sør (mot venstre i bildet), og til høyre ses randsonen med vegetasjon. Derfra er det en bratt skråning mot et av de mest populære turområdene i Stavanger – Mosvannet. Prosesjonsvegen går rett gjennom den cirka 430 meter langt gravlunden.</span></span>
Terrenget skråner oppover mot sør (mot venstre i bildet), og til høyre ses randsonen med vegetasjon. Derfra er det en bratt skråning mot et av de mest populære turområdene i Stavanger – Mosvannet. Prosesjonsvegen går rett gjennom den cirka 430 meter langt gravlunden.

Skråningen mellom veiene er for det meste nyttet til kistegraver mens det er anlagt en del urnegraver nord for prosesjonsveien. Det var også anlagt en anonym minnelund like ved inngangen til gravlunden. Også denne var preget av 60‐tallets formspråk. Minnelunden hadde lite beplantning og strenge, men myke former.

Multiconsults forslag til utvidelse

Endringene på gravlunden handlet ikke så mye om en utvidelse men mer om å ta i bruk areal som ikke tidligere var tatt i bruk og få plass til så mange nye graver som mulig, i tillegg skulle et driftsareal omdisponeres til urnegraver. Det var et ønske om å tilrettelegge parkeringsarealet på en bedre måte og legge bedre til rette for kildesortering og gjenbruk på resterende driftsområde.

Arealet nord for prosesjonsveien var satt av til graver og delvis tatt i bruk. De delene som ikke var tatt i bruk ble masseutskiftet og tilrettelagt for dobbel kistedybde. Dette gjaldt både areal mot vest og mot øst så tett på seremonibygget som mulig. I vest ble også areal som tidligere ble benyttet til sortering og driftsareal, tatt i bruk som urnegraver.

I øst ovenfor den anonyme minnelunden mot parkeringsplassen ble arealet, som ikke kom i konflikt med de vernede asaltrærne, masseutskiftet og tatt i bruk både som kiste- og urneareal. Deler av den anonyme minne-lunden ble endret til navnet minnelund og det ble gjort plass til både urner og kistegraver her.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Mot parkeringsplassen er det anlagt en mur av naturstein og en trerekke skiller gravplassen fra parkeringsplassen.</span></span>
Mot parkeringsplassen er det anlagt en mur av naturstein og en trerekke skiller gravplassen fra parkeringsplassen.
<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Tjensvoll gravlund fikk landets første livssynsnøytrale seremonirom.</span></span>
Tjensvoll gravlund fikk landets første livssynsnøytrale seremonirom.

Det ble tilrettelagt med belysning på prosesjonsveien siden dette er en mye brukt gjennomgangsåre.

Tilrettelegging av gravareal

Den eksisterende gravlunden hadde strenge, rette linjer og kvadratiske felt, noe vi har fulgt opp i vårt forslag til endring av gravlunden.

I 2013 ble det gjort en reguleringsendring på gravlunden der et skogbelte ned mot Mosvannet, som strekker seg 6 m inn på kirkegården ble regulert med hensynssone vern. Dette førte til at en del gravareal ikke kunne benyttes, samtidig som det var et press for å få plass til flest mulig graver på gravlunden. Tidligere var det lagt en avstand mellom prosesjonsveien og gravene, men på grunn av presset på areal måtte vi gå bort fra dette. Det er likevel intensjonen at gravene nærmest prosesjonsveien skal benyttes sist for å opprettholde illusjonen av et bredt ubenyttet areal langs prosesjonsveien så lenge som mulig.

Forslaget til utvidelse var å ta i bruk mest mulig driftsareal til urnegraver, masseutskifte på flaten ved prosesjonsveien for doble kistegraver (i dybden) og så nær seremonibygget som mulig. I tillegg ble den anonyme minnelunden endret til navnet minnelund og utnyttet så godt som mulig. Det ble lagt til rette for kiste- og urnegraver i øst under de vernede asaltrærne.

For å kunne utnytte arealet så mye som mulig, var det viktig med nøyaktige inn- målinger av trærne og respektere de rotson-ene de har i arbeidet med masseutskifting.

Anonym og navnet minnelund

Den tidligere anonyme minnelunden ble omarbeidet for å også gi plass til en navnet minnelund. Vi ønsket å opprettholde det minimalistiske utrykket som er gjennomgående i anlegget, men likevel gi et litt mer moderne utrykk i de endringer som blir gjort i dag.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Den navnede minnelunden danner en halvsirkel og har blitt et blikkfang.</span></span>
Den navnede minnelunden danner en halvsirkel og har blitt et blikkfang.

Den navnede minnelunden bygger også på de strenge linjene i eksisterende gravlund, men har innført noen moderne grep som innføring av stauder og en lav mur som danner en halvsirkel rundt minnelunden. Den lave muren er tilrettelagt for plassering av navneplater. Minnelunden har en sirkel i midten som et symbol på evigheten og en kan gå rundt flere veier for å «møtes igjen».

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">På den navna minnelunden har man benyttet lange, slyngende planter der bladene er brukt som navneplater.</span></span>
På den navna minnelunden har man benyttet lange, slyngende planter der bladene er brukt som navneplater.

Det er lagt til rette for plassering av blomster i et felt med perlegrus nedenfor muren.

Utstyr

Ved utvidingen av gravlunden ble utstyret som var der fra før videreført, siden dette hadde vist seg å fungere godt til formålet. I tillegg var det forholdsvis nytt så det var ikke vanskelig å skaffe det samme utstyret videre.

Miljøkartlegging:

Gravlunden er delvis anlagt på en nedlagt avfallsplass på Tjensvoll (Tjensvolltjernet kommunale fylling). Avfallsfyllingen ble etablert på slutten av 1960-tallet for å fylle igjen Tjensvolltjernet slik at arealet kunne benyttes til idrettsanlegg og ny vei. Fyllingen ble avviklet i 1970. Som en del av endringene på gravplassen ble det gjort flere miljøtekniske undersøkelser av masser i og rundt avfallsfyllingen.

Gravlunder kan i seg selv være en kilde til forurensning, da med tanke på tungmetaller og eventuell bruk av plantevernmidler.

Resultatet av undersøkelsene ble likevel at løsmassene på området kan betraktes som rene, og i henhold til forurensningsforskriften var det derfor ikke nødvendig å utarbeide en tiltaksplan for håndtering av forurensede masser.

Gravplassutvidelsen er presentert av Multiconsult ved seksjonsleder og landskapsarkitekt Åsta Midtbø.

Powered by Labrador CMS