Havstein kirkegård i Trondheim. I forbindelse med utvidelsen ble det tenkt nøye på hva slags vegetasjon man ønsket å bruke.
Havstein kirkegård i Trondheim. I forbindelse med utvidelsen ble det tenkt nøye på hva slags vegetasjon man ønsket å bruke.

Hvordan legge om driften til mer naturmangfold?

Vegetasjonen på gravplassen vokser og endrer gravplassens uttrykk over tid. På et tidspunkt dør vegetasjonen og det må tas stilling til om den skal erstattes. Andre steder er vegetasjon allerede fjernet eller det er behov for å supplere eller endre beplantningen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Besøk av en tege med sin karakteristiske trekant på ryggen.</span></span>
Besøk av en tege med sin karakteristiske trekant på ryggen.

Generelle råd

Det vil være hensiktsmessig å ha en helhetlig plan som grunnlag for de konkrete tiltakene. En del gravplasser har en planteplan allerede, men det kan være behov for endringer i denne. Der det ikke foreligger en plan kan det være nødvendig å utarbeide en helt ny planteplan.

Det vil være viktig å se gravplassen i en større sammenheng. Gravplasser har en god mulighet til å bidra som grønne lunger og del av de grønne korridorene i landskapet, gjennom planting av pollinator vennlige planter, ved å la død ved ligge igjen og gjennom etablering av blomstereng.

Gravplassen er offentlig og dens beplantning vil fungere som en ramme om de private gravene med sine gravminner og plantefelt. Gravplassens beplanting bør være både frodig og variert, men uten å konkurrere om oppmerksomheten til de private plantefeltene.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Voie kirkegård i Kristiansand.</span></span>
Voie kirkegård i Kristiansand.

Forslag til konkrete tiltak

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Fuglekasser er viktig for hjelp for mange fuglearter, i denne har kaiene sitt oppholdssted.</span></span>
Fuglekasser er viktig for hjelp for mange fuglearter, i denne har kaiene sitt oppholdssted.

Det vil være viktig å tenke variasjon både når det gjelder sammensetning og alder på vegetasjonen. Høy biodiversitet på et lavere nivå legger grunnlaget for høy biodiversitet på et høyere nivå.

Rådene som gjelder for naturvennlige hager gjelder også for gravplasser.

Blomsterenger: Vi kan tilrettelegge for bie- og humlevennlige planter og blomsterenger med stor variasjon av planter for vår, sommer og høst på arealer som ellers ofte blir brukt til plen. Det kan være utfordrende på gravfeltene, men ofte har gravplassene andre plenarealer hvor en blomstereng vil være til både nytte og pryd hvor dette er svært aktuelt.

For å lykkes med blomstereng bør de anlegges på de mest tørrlendte og næringsfattige områdene. Normalt er det nok frø i bakken til å gi en blomstereng, men en kan også hjelpe til ved å legge ut et sandholdig jordlag og så i frø fra stedegne arter.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Blomsterfluene truer ingen.</span></span>
Blomsterfluene truer ingen.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) holder på å utvikle regionale frøblandinger med blomsterengfrø. Ved å bruke disse unngår man frøblandinger med utenlandske frø, i verste fall fremmede arter, og man ivaretar artsmangfoldet som er typisk i regionen samt forhindrer genetisk utvanning av det stedegne artsmangfoldet.

Insekthoteller og fuglekasser:

Utplassering av insekthoteller og fuglekasser tilrettelegger for bedre livsvilkår for mange truede arter.

Unngå fremmede arter. Bruk stedegne og pollinatorvennlige plantearter.

Dette kan forhindre spredning av arter som kan skade norsk natur.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Sommerfugl, midt i matfatet.</span></span>
Sommerfugl, midt i matfatet.

Ved valg av planter er det viktig å sjekke www.artsdatabanken.no. Artsdatabanken er en kunnskapsbank for naturmangfoldet og har blant annet rødlista for naturtyper og arter og fremmedartlista.

En rødliste er en liste over arter eller naturtyper med vurderinger av deres risiko for å dø ut (utryddelse) eller forsvinne fra et område. (snl.no)

Fremmedartslista er en oversikt over økologiske risikovurderinger av innførte arter og den mest omfattende oversikten over fremmede arter i Norge. (snl.no)

Blomstermeny:

https://blomstermeny.no/ har lister over anbefalte planter kategorisert innenfor trær, busker, ett- og toårige blomster, stauder og engplanter. Det er også lister for ville planter. Her er det også en liste over pollinatorvennlige planter

Bruk av løk og stauder/prydgress er et godt og miljøvennlig alternativ til sommerblomster. Det kan også være aktuelt i plantefelt foran gravminner.

Unngå bruk av torv og sprøytemidler:

Mens sprøytemidler er direkte gift som skal fjerne uønskede arter, er torv ikke skadelig i seg selv. Men utvinning av torv står for store utslipp av klimagasser og kan ødelegge biotoper i myrområder.

Kompostering og død ved:

Å ta vare på alt komposterbart materiale og lage sin egen kompostjord kan være en måte å redusere behov for bruk av torv. Men det er ikke minst en god og naturlig måte å bidra til redusering av avfall. Ikke å fjerne død ved kan også være et godt bidrag til biomangfoldet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Gravplassen kombinerer ofte rollen som et siste hvilested og turområde. Ivaretakelse av eksisterende vegetasjon gjør den opplevelsesrik fra dag én.</span></span>
Gravplassen kombinerer ofte rollen som et siste hvilested og turområde. Ivaretakelse av eksisterende vegetasjon gjør den opplevelsesrik fra dag én.

Egen veileder for naturmangfold på gravplassen

Veilederen om naturmangfold på gravplassen er et samarbeidprosjekt mellom Gravplassrådgiveren (inntil 31.12.2020 - nå Statsforvalteren), KA (Arbeidsgiver for kirkelige virksomheter) og Kirkerådet. Vi har tatt utgangspunkt i at tap av naturmangfold er en av vår tids største utfordringer og vist til internasjonale og nasjonale retningslinjer for å ta vare på og styrke naturmangfoldet.

Innledningsvis forteller vi hvordan Gravferdsetaten i Oslo har lagt til rette for et større naturmangfold ved Vestre gravlund. Videre finner dere en generell omtale om naturmangfold og omtale av gravplassenes ulike funksjoner og verdier.

Vi understreker at en allerede i planleggingsfasen må legge til rette for naturmangfold og har påpekt ulike forhold som bør tas hensyn til. Til sist gir vi noen generelle råd og forslag til tiltak for hvordan en kan legge om driften for å fremme naturmangfold.

Vår hensikt og ønske er at veilederen skal gi inspirasjon til arbeidet for å styrke naturmangfoldet på norske gravplasser.

Den digitale versjonen av veilederen ligger her.

Det vurderes å lage flere veiledere innenfor bærekraftig gravplassdrift.

Åse Skrøvset (Statsforvalteren)
Hans-Jürgen Schorre (Kirkerådet)
Eirik Stople (KA)

Kilder/referanser:

Skriftlige:
Kirsten Lunde, NMBU
Ingjerd Solfjeld, NMBU
Bente-Sølvi Toverød, NMBU
Inger Marie Eidsten, Sandefjord kommune
Anne Irgens, Norconsult

Muntlige:
Magnus Gommerud Nilsen, Gravferdsetaten i Oslo
Wenche Dramstad, NMBU

Powered by Labrador CMS