Befaring til Kalevankangas kirkegård i Tampere. I bakgrunnen ses såkalte
Befaring til Kalevankangas kirkegård i Tampere. I bakgrunnen ses såkalte "heltegraver", graver over finske falne i 2. verdenskrig.

Nordisk kongress i Tampere

14. – 16. september arrangerte den nordiske foreningen for gravplasser og krematorier nordisk kongress i Tampere, Finland. Her møttes planleggere, driftsarbeidere og forvaltere av gravplasser fra alle de nordiske landene til tre dager med foredrag, diskusjon og befaring.

Publisert Sist oppdatert

Nordisk kongress arrangeres hvert fjerde år. Hensikten er å dele kunnskap og erfaring mellom de nordiske landene Sverige, Danmark, Norge, Island og Finland. Til sammen var det 203 personer som deltok på kongressen, med 36 deltagere fra Norge.

Tema for kongressen var gravplassen som kulturarvsbærer i en ny tid. Hva kjennetegner gravplasskulturen i Norden i dag – og hvordan ser fremtiden ut?

Den flerkulturelle gravplassen

Åse Skrøvset fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Helena Nordh, lektor i landskapsarkitektur ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), sammenlignet den flerkulturelle gravplassen i Norge og Sverige i et av åpningsforedragene.

Åse Skrøvset og Helena Nordh sammenlignet den flerkulturelle gravplassen i Norge og Sverige.
Åse Skrøvset og Helena Nordh sammenlignet den flerkulturelle gravplassen i Norge og Sverige.

I både Sverige og Norge blir befolkningen stadig mer flerkulturell og religiøst mangfoldig. Skrøvset og Nordin var begge opptatt av at selv om den offentlige gravplassen skal være felles for alle, må det gis rom for individuelle religiøse uttrykk. De stilte spørsmålstegn ved om man i for stor grad forsøker å gjøre alle graver like, og om skjøtsel og økonomi for ofte får gå foran det flerkulturelle uttrykket. Mange muslimer har for eksempel et ønske om å ramme inn hele gravlengden, noe mange forvaltninger ikke tillater.

Forskjeller mellom de nordiske landene

Med foredragsholdere fra alle de nordiske landene, ble det synliggjort hvordan utfordringene man står ovenfor er beslektede, men samtidig lokale og særegne. I Danmark opplever man for eksempel at mange velger bort det tradisjonelle familiegravstedet omkranset av hekk, noe som resulterer i at mange gravplasser står med store områder ubrukt areal.

Dette står i stor kontrast til både Sverige og Norge, hvor man mange steder opplever press på areal til gravplass.

Martina Elisabeth Rahkonen fra Wad landskapsarkitekter presenterte prosjekt med mer vill natur på danske kirkegårder.
Martina Elisabeth Rahkonen fra Wad landskapsarkitekter presenterte prosjekt med mer vill natur på danske kirkegårder.

Den danske landskapsarkitekten Martina Elisabeth Rahkonen presenterte et prosjekt fra Vester Hassing kirkegård på Nordjylland, der arealer som ikke lenger benyttes til gravlegging har fått beplanting med mer «vill natur» og «knehøyt gress», noe som øker det biologiske mangfoldet.

Fremtidens gravplass

At gravplassen spiller en viktig rolle som grøntareal ble påpekt av flere foredragsholdere. Pavel Grabalov, forsker ved NMBU, spår at vi i fremtiden vil se en mer allsidig bruk av gravplassen – særlig i de store byene.

Forsker Pavel Grabalov spår at vi i fremtiden vil se en mer allsidig bruk av gravplassene.
Forsker Pavel Grabalov spår at vi i fremtiden vil se en mer allsidig bruk av gravplassene.

På gravplassen lufter man hunden, jogger og har kanskje til og med piknik. Grabalov oppfordret gravplassmyndighetene til å være proaktive og sette søkelys på kommunikasjon, eksempelvis via sosiale medier. Hva er greit, og hva er ikke greit å gjøre på en gravplass? Spørsmålet har ingen fasit, men Grabalov poengterte at gravplassene primærfunksjon som sted for gravlegging, minne- og sorgarbeid må være avgjørende for svaret. Gravplassen vil alltid være mer enn kun en park, understreket han.

Befaring til Kalevankangas kirkegård

Kongressen ble avsluttet med befaring på Kalevankangas kirkegård i Tampere. Finland har en dystrere krigshistorie enn sine nordiske søsterland. Både i den finske borgerkrigen og 2. verdenskrig led finnene store tap. Noe som har satt sitt preg på den finske gravplasskulturen i form av krigsgraver og monumenter over falne.

Monument over "de røde". Omkring 41 000 døde i den finske borgerkrigen, hvorav ca. 30 000 var fra den tapende røde, kommunistiske siden. I 1927 fantes det 300 monumenter for "de hvite" og 12 for "de røde".
Monument over "de røde". Omkring 41 000 døde i den finske borgerkrigen, hvorav ca. 30 000 var fra den tapende røde, kommunistiske siden. I 1927 fantes det 300 monumenter for "de hvite" og 12 for "de røde".

På Kalvankangas gjorde det inntrykk å se monumenter som hedret både «de røde» og «de hvite» som kriget mot hverandre i den finske borgerkrigen (1918) – en brutal krig der finne sto mot finne, og hvis sår i befolkningen kanskje fortsatt ikke er fullstendig helet.

De to monumentene kan stå som et illustrerende bilde på hvordan gravplassen spiller en rolle i traume- og sorgarbeid, også på samfunnsnivå og i krisesituasjoner.

Monument over "de hvite". Laget av skulptøren Evert Porila, 1921
Monument over "de hvite". Laget av skulptøren Evert Porila, 1921

Vi møtes igjen i Stockholm

Alt i alt var det tre svært givende og faglig inspirerende dager i Tampere. Gravplasskultur er kanskje ikke alltid lystig, men det er viktig. Noe fagdagene i Tampere minnet oss om. Om tre år skal nordisk kongress arrangeres igjen. Stafettpinnen går da videre til Sverige, og vi møtes i Stockholm!

Powered by Labrador CMS