NATURMANGFOLD PÅ GRAVPLASSEN:

Planlegging for mer naturmangfold

Valg av areal for gravplasser og gravplassutvidelser er viktig for naturmangfoldet.

Både i forhold til hva som er på stedet av terreng, jordsmonn og vegetasjon og hva området er egnet for når det gjelder endringer og innføring av nye arter. Lokalklima er også en viktig faktor for naturmangfoldet.

Bunndekke på gravplassen er i dag vanligvis gressplen som klippes regelmessig. For å gi et større biologisk mangfold på gravplassen bør det planlegges for en større variasjon. I soner på gravplassen med mye tråkk må det velges et bunndekke som tåler slitasje. Det må også tas høyde for graving av graver innenfor de arealene som er avsatt til gravfelt.

Ved planlegging av gravplasser bør det samtidig utarbeides en drift og vedlikeholdsplan. I de fleste tilfellene vil det være begrenset med ressurser avsatt til drift og vedlikehold av gravplasser og gravplassene bør derfor planlegges som vedlikeholds vennlige anlegg. Et grøntanlegg som ikke vedlikeholdes i henhold til intensjonene vil fort forfalle, noe ingen er tjent med.

Det bør velges varige og framtidsrettede løsninger. Det må tas høyde for klimaendringer ved oppbygging og utforming av terreng og jordsmonn og ved valg av vegetasjon.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Eksisterende beplantning er av stor verdi og bør bevares så langt det er mulig.</span></span>
Eksisterende beplantning er av stor verdi og bør bevares så langt det er mulig.

Ta vare på eksisterende terreng og vegetasjon

Ved etablering av nye gravplasser og utvidelser bør det tilstrebes å ta vare på eksisterende ressurser, herunder terrengformasjoner, masser og vegetasjon. Det vil si å tilpasse gravplassen til de naturgitte forutsetningene, ikke motsatt. Dette vil gi viktige kvaliteter til anlegget. I tillegg er det økonomisk lønnsomt og ikke minst bærekraftig.

Ivaretakelse av eksisterende vegetasjon og terreng gir både biologisk mangfold av lokal bonitet. Vi beholder opprinnelige naturtyper og vi får anlegg som trenger mindre vedlikehold. Det gir også et etablert preg fra første dag.

Det kan også lages «ny natur» ved å ta vegetasjon fra anleggsområde og legge inn i nytt anlegg – etter mellomlagring. Det er mulig å gjenbruke mosegrodde steiner og å flytte hele vegetasjonsfelt med små furutrær, einer og lyng. Disse artene vil ofte etablerer seg godt. Det er mulig å ta frø fra lyngplanter og så. Lokal identitet på gravplassen er viktig, og den henger blant annet sammen med lokal naturtype som igjen sikrer et biologisk mangfold.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Bergknapp (sedum) er et eldoradoi for insekter.</span></span>
Bergknapp (sedum) er et eldoradoi for insekter.

Der det ikke er naturlig å ta vare på eksisterende vegetasjon, kan det likevel være rom for å etablere et større biologisk mangfold gjennom en mer variert vegetasjon. Busker og trær som hører naturlig hjemme i den norske floraen kan tas i bruk i større grad. Det er viktig å få inn blomstrende trær og busker, gjerne de som setter bær. De vil gi livsgrunnlag for insekter, fugler og smådyr. Gressplenen som dominerende bunndekke på våre gravplasser er en monokultur og har begrenset verdi for det biologiske mangfoldet. Ved å ta i bruk gressbakke, blomstereng eller bergknapp (sedum) på enkelte områder vil en oppnå både et større biologisk mangfold og vakrere gravplasser.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">På Havstein kirkegård i Trondheim er det etablert et vannspeil, som tilfører kirkegården en estetisk og god variasjon.</span></span>
På Havstein kirkegård i Trondheim er det etablert et vannspeil, som tilfører kirkegården en estetisk og god variasjon.

Ta vare på vann

Naturlige bekker og vannspeil kan bli fine elementer på en ny gravplass. I stedet for å legge bekken i rør bør den utnyttes som en ressurs på gravplassen. Bekker og vannspeil gir en estetisk dimensjon til anlegget og tilfører variasjon gjennom sine lyd- og lysvirkninger og variasjon i vannføringen. I tillegg er det viktig å ta vare på biologisk mangfold som er knyttet til vannet.

Gamle trær

Store, gamle trær er veldig verdifulle for biomangfoldet. Eksempelvis er mer enn 1 500 arter av insekter, sopp og lav knyttet til hule eiker. Riktig skjøtsel av gamle trær er viktig får å gi artene best mulig livsvilkår. For gamle trær på gravplassen er det samtidig viktig å ivareta sikkerheten for å unngå skade på personer, men også gravminner og andre elementer.

Eksempler på bruk av død ved og døde trær kan være:

• La døde trær stå igjen som skulp- turer. (NB husk å ivareta sikkerheten)
• Bruke død ved som kjerne i gabioner som igjen kan brukes som romdelere eller benker
• Bruke døde stammer som benker

God forvaltning og årlig tilsyn av gamle trær kan gi den nødvendige trygghet slik at de kan beholdes lengst mulig. Aktuelle tiltak kan være bardunering, oppstøtting og beskjæring. Det anbefales å ta kontakt med erfarne trepleiere for å få en vurdering av gamle trær og ikke minst gjennomføring av tiltak på gamle trær.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Vi må trygge leveområdene for truede arter. Her en eremittbille fra Tønsberg kirkegård.</span></span>
Vi må trygge leveområdene for truede arter. Her en eremittbille fra Tønsberg kirkegård.

Hule eiker er beskyttet etter naturmangfoldloven. Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm eller en omkrets på minst 200 cm målt i brysthøyde (1,3 meter over bakken). For eiketrær som er synlig hule gjelder beskyttelsen for trær som er minst 30 cm i diameter eller 95 cm i omkrets. Synlig hule trær er definert som trær med et indre hulrom større enn åpningen, og der åpningen er større enn 5 cm. Også døde hule eiker har store naturverdier og er fortsatt en utvalgt naturtype med lovfestet beskyttelse.

Mer informasjon om hule eiker kan du finne blant annet på siden til fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Informasjonen vil også være relevant for andre stor, gamle trær, FINNER DU HER.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Trær kan fungere som skulpturer på en gravplass, og er svært nyttig for insekter.</span></span>
Trær kan fungere som skulpturer på en gravplass, og er svært nyttig for insekter.

Ta vare på død ved

Død ved som greiner og stammer fra felling og beskjæring er viktige levested for innsekter, sopp og lav. Det å ta vare på død ved innenfor gravplassens område vil gi økt biologisk mangfold. Gravplasser er opparbeidete grøntanlegg slik at dette naturlig nok må skje innenfor noen gitte rammer og slik at det ikke bryter med gravplassens estetikk. Døde trær og død ved forteller dessuten historien om livssyklusen, noe som kan passe godt på en gravplass.

Eksempler på bruk av død ved og døde trær kan være: • La døde trær stå igjen som skulp- turer. (NB husk å ivareta sikkerheten) • Bruke død ved som kjerne i gabioner som igjen kan brukes som romdelere eller benker • Bruke døde stammer som benker

Utnyttelsesgrad

Høy utnyttelsesgrad for en gravplass gir mindre rom for biologisk mangfold da området i hovedsak vil benyttes til gravareal. Det kan plantes trær og busker innenfor et gravfelt, men da må det settes av tilstrekkelig plass slik at rotsystemet for vegetasjonen ikke kommer i konflikt med gravene. På gravfelt med individuelle gravminner og plantefelt er det ikke så mange gode alternativer til gressplen som bunndekke.

Nye gravformer

Minnelunder for askeurner vil kunne medvirke til økt biologisk mangfold fordi selve gravfeltet krever et begrenset areal og dermed er det mer areal som kan nyttes til variert vegetasjon, enten det er i form av busker og trær eller stauder og prydgress. Selve gravfeltet kan også få et annet bunndekke når det ikke er individuelle gravminner, for eksempel blomstereng.

Frittliggende graver

Digitale gravkart i SOSI format og uttak av grav med gps-måling vil også kunne gi et mye bedre grunnlag for å ta vare på biologisk mangfold. Med disse verktøyene kan graver være frittliggende, for eksempel i en åkerholme, og plasseres slik at de tar størst mulig hensyn til naturmangfoldet. Det vil antagelig være mest relevant for urnegraver.

Egen veileder for naturmangfold på gravplassen

Veilederen om naturmangfold på gravplassen er et samarbeidprosjekt mellom Gravplassrådgiveren (inntil 31.12.2020 - nå Statsforvalteren), KA (Arbeidsgiver for kirkelige virksomheter) og Kirkerådet. Vi har tatt utgangspunkt i at tap av naturmangfold er en av vår tids største utfordringer og vist til internasjonale og nasjonale retningslinjer for å ta vare på og styrke naturmangfoldet.

Innledningsvis forteller vi hvordan Gravferdsetaten i Oslo har lagt til rette for et større naturmangfold ved Vestre gravlund. Videre finner dere en generell omtale om naturmangfold og omtale av gravplassenes ulike funksjoner og verdier.

Vi understreker at en allerede i planleggingsfasen må legge til rette for naturmangfold og har påpekt ulike forhold som bør tas hensyn til. Til sist gir vi noen generelle råd og forslag til tiltak for hvordan en kan legge om driften for å fremme naturmangfold.

Vår hensikt og ønske er at veilederen skal gi inspirasjon til arbeidet for å styrke naturmangfoldet på norske gravplasser.

Den digitale versjonen av veilederen ligger her.

Det vurderes å lage flere veiledere innenfor bærekraftig gravplassdrift.

Åse Skrøvset (Statsforvalteren)
Hans-Jürgen Schorre (Kirkerådet)
Eirik Stople (KA)

Kilder/referanser:

Skriftlige:
Kirsten Lunde, NMBUIngjerd Solfjeld, NMBUBente-Sølvi Toverød, NMBUInger Marie Eidsten, Sandefjord kommuneAnne Irgens, Norconsult

Muntlige:
Magnus Gommerud Nilsen, Gravferdsetaten i OsloWenche Dramstad, NMBU