– Jeg ønsker nytenking i gravplassektoren. Vannkremering vil håndtere flere døde med mindre bruk av energi, mindre forurensing og lavere klimaavtrykk, sier Runar Frømyhr, daglig leder av Fusofu Group AS.
– Jeg ønsker nytenking i gravplassektoren. Vannkremering vil håndtere flere døde med mindre bruk av energi, mindre forurensing og lavere klimaavtrykk, sier Runar Frømyhr, daglig leder av Fusofu Group AS.

VIL INNFØRE VANNKREMASJON I NORGE

– Når dødsratene øker i tida framover, må vi tenke nytt. Tenk på hvor stor plass kistegravene tar. Vannkremasjon sparer plass, og bruker mindre energi enn vanlig kremasjon, sier Runar Frømyhr, daglig leder i Fusofu Group AS.

Publisert Sist oppdatert

Mange kjenner Frømyhr fra dagjobben hos Franzefoss, som tilbyr kalking av plastgraver og leiregraver med ulesket kalk (kalsiumoksid). «Vannkremasjon» er beslektet med dette, ved at denne metoden også bruker et kjemisk stoff i nedbryingsprosessen: kaliumhydroksid.

– Mens plastgraver gjelder gamle graver, er vannkremasjon rettet mot nye dødsfall, presiserer Frømyhr som gjennom Fusofu de siste 6-7 årene har jobbet med å få denne metoden til Norge.

Løses opp i lut

Når kaliumhydroksid tilsettes vann, dannes en sterk basisk oppløsning. Eller en form for lut, som det heter på norsk. Den kjemiske prosessen når det organiske vevet løses opp i luten, kalles alkalisk hydrolyse. Dette kalles gjerne for «vannkremasjon» når det brukes til å løse opp døde dyr eller mennesker, og er tillatt flere steder i USA og Canada. I flere europeiske land søkes det om godkjenning for denne metoden.

Erkebiskop Desmond Tutu valgte vannkremasjon.

Når den avdøde skal «vannkremeres», legges vedkommende i en beholder fylt med vann tilsatt 5 prosent kaliumhydroksid. Beholderen settes under trykk, og væsken varmes opp til rundt 150-160 grader. Trykket gjør at vannet ikke koker, til tross for at temperaturen passerer kokepunktet for vann. Etter 4-5 timer er bløtvevet løst opp. Det som er igjen er en steril væske og blekede knokler. Disse beinrestene pulveriseres i en kremulator liksom etter en ordinær kremasjon, og kan fylles i en askeurne for bisettelse på gravplassen.

– Det blir rundt 30 prosent mer bein igjen etter en vannkremasjon enn etter en vanlig kremasjon, sier Frømyhr.

Før den sterile væsken slippes ut i avløpet, tilsettes den syre for å få nøytral ph-verdi.

Krever mindre energi enn vanlig kremasjon

– Til forskjell fra kremasjon, kan proteser tas ut og brukes på ny, siden de ikke blir ødelagt i prosessen, sier Frømyhr.

Mens en ordinær kremasjon foregår på temperatur mellom 760 - 1150 grader, trenger «vannkremasjon» langt lavere temperatur.

Høy temperatur ved kremasjon.

Riktignok trenger vann mer energi for å varmes opp enn luft, men et argument for «vannkremasjon» er at det krever mindre energi enn vanlig kremasjon. Et mindre klimaavtrykk, med redusert utslipp av klimagasser, var årsaken til at biskop Desmond Tutu i Sør-Afrika nylig valgte å bli «vannkremert».

Trenger lite plass til et anlegg

– Prosessen skjer i et lukket anlegg. Det er helautomatisk og enkelt å operere på en trygg måte, sier Frømyhr.

Ifølge Frømyhr er slike anlegg billige, lite plasskrevende og kan i prinsippet enkelt inkluderes i eksisterende bygg.

– Selve anlegget koster et sted mellom 8-10 millioner kroner. Anlegget kan ha både enkel og dobbel linje. Det trenger cirka 70 m2, sier han.

Powered by Labrador CMS