Staudene er valgt
både på grunn av
dekorativt bladverk
og blomstring gjennom
hele sesongen.
Staudene er valgt både på grunn av dekorativt bladverk og blomstring gjennom hele sesongen.

Byttet ut sommerblomstene

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble første gang publisert i Gravplassen nr. 2-2019

Krigsgravene på Sola kirkegård har fått sommerblomstene byttet ut med stauder.

I 2013 kom gartneren Dick Becuwe fra Commonwealth War Graves Commission i Belgia til Sola. Vi valgte ut plantene i samarbeid, med utgangspunkt i deres nye planteprofil kalt «English Garden», sier Sissel Bryne Hedland, parkforvalter i Sola kommune. Da ble staudene plantet ut, mispelhekken klippet ned og plenen jevnet ut. Året etter, i 2014 kom Commonwealth War Graves Commissions vedlikeholdsteam til Norge for å skifte ut gravsteiner på ulike gravfelt, inkludert et par på Sola kirkegård.

Bedre med stauder Gravplassforvaltninga har ansvaret med å stelle plantene på krigsgravfeltet. Hedland foretrekker staudene framfor sommerblomster, da hun mener stauder er varig og mer miljøvennlig enn sommerblomster som må byttes ut hvert år. Foreløpig sparer de ikke inn på tidsbruken, men Hedland regner med at staudene blir mindre arbeidskrevende etter hvert som staudefeltet vokser til og de ansatte opparbeider seg mer kompetanse i staudestell.

– Skal staudebed bli vellykka, må de etableres i ugrasfri jord. Det hadde vi. Vi bruker ikke store gressklippere inne på krigsgravfeltet. De ville kastet gress, og dermed gressfrø, inn i staudebedene, sier hun.

Staudene, som blant annet iris, forglemmegei, strandnellik og primula, er valgt ut for å sikre blomstring gjennom hele sesongen.

– Vårt ansvar er å stelle plantene og vaske gravminnene,
mens Commonwealth War Graves Commission har
ansvaret for gravminnene, sier Sissel Bryne Hedland.
– Vårt ansvar er å stelle plantene og vaske gravminnene, mens Commonwealth War Graves Commission har ansvaret for gravminnene, sier Sissel Bryne Hedland.

Bedre med forskrift

Hedland har jobbet med gravplassforvaltning siden 2013 og har derfor lite erfaring med stell av krigsgraver før forskriften om krigsgraver trådte i kraft 1. mai 2015.

Likevel tror hun at forskriften har gjort forholdene rundt stell av internasjonale krigsgraver i Norge ryddigere. Mens det før forskriften ble betalt etter regning, tildeles det nå tilskudd etter hvor mange krigsgraver forvaltninga har ansvaret for.

Opprinnelig gravla tyskerne både egne og falne allierte soldater på Sola kirkegård, med enkle kors som symbol. Mens de tyske falne i 1955 ble flyttet til krigsgravplassen på Havstein i Trondheim, ble krigsgraver fra samveldelandene flyttet fra små gravplasser til mer sentrale steder våren 1961. Slik økte antallet allierte krigsgraver på Sola fra 32 til 45. En kom fra marinen, mens resten kom fra flyvåpenet. De 43 identifiserte og to navnløse, som falt i kamper over og utenfor Nord-Jæren under 2. verdenskrig, kom fra Storbritannia, Australia, New Zealand og Canada. Flyttingen av gravene ble gjort både av praktiske hensyn, men også for pårørende som ønsket å besøke gravene. Det er om lag 1150 falne i Samveldelandenes krigsgraver på 74 gravplasser i Norge.

Gravplassforvaltninga vasker gravminnene en gang hvert år, men det er Commonwealth War Graves Commission som har ansvaret for dem. Dersom et gravminne blir ødelagt, gir forvaltninga dem beskjed, slik at de kan bytte den ut.

– Alle disse gravminnene lages av samme engelske sandstein. En såkalt Portland sandstein, sier hun.

Samveldelandenes falne hviler på Sola kirkegård, rammet inn av en velstelt mispelhekk. Her er det begravd 45 soldater fra 2. verdenskrig.
Samveldelandenes falne hviler på Sola kirkegård, rammet inn av en velstelt mispelhekk. Her er det begravd 45 soldater fra 2. verdenskrig.

Annen kultur

Hedland synes folkene fra Commonwealth War Graves Commission er hyggelige å samarbeide med. – Samtidig er det litt uvant å møte deres militære og høytidelige måte å opptre på, sier hun og smiler.

Selv om det snart er 74 år siden sistemann falt i krigshandlingene, får krigsgravene fortsatt besøk av pårørende fra hele verden. De ansatte i Commonwealth War Graves Commission er også jevnlig innom.

– De har i hvert fall vært her én gang siden 2015, sier Hedland.

Mens det for nordmenn er spesielt viktig at gravplassene er stelt og pynta til 17. mai, er det 11. november, Remembrance Day, som er den viktigste dagen på krigsgravfeltet. Da blir samveldelandenes falne minnet.

– Den dagen er det alltid folk her. Antakelig er konsulatet involvert. Siden dette skjer så sent i sesongen, er staudene avblomstret, men det synes de ikke gjør noe. Det kan også sees på som et fint symbol; staudene som har visnet for sesongen, sier hun.